Lukas 2
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
Factum est autem in diebus illis, exiit edictum a Cæsare Augusto ut describeretur universus orbis.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
Hæc descriptio prima, facta est a præside Syriæ Cyrino:
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
et ibant omnes ut profiterentur singuli in suam civitatem.
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
Ascendit autem et Ioseph a Galilæa de civitate Nazareth in Iudæam in civitatem David, quæ vocatur Bethlehem: eo quod esset de domo, et familia David,
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
ut profiteretur cum Maria desponsata sibi uxore prægnante.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
Factum est autem, cum essent ibi, impleti sunt dies ut pareret.
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
Et peperit filium suum primogenitum, et pannis eum involvit, et reclinavit eum in præsepio: quia non erat eis locus in diversorio.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
Et pastores erant in regione eadem vigilantes, et custodientes vigilias noctis super gregem suum.
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
Et ecce Angelus Domini stetit iuxta illos, et claritas Dei circumfulsit illos, et timuerunt timore magno.
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
Et dixit illis Angelus: Nolite timere: ecce enim evangelizo vobis gaudium magnum, quod erit omni populo:
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
quia natus est vobis hodie Salvator, qui est Christus Dominus in civitate David.
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
Et hoc vobis signum: Invenietis infantem pannis involutum, et positum in præsepio.
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
Et subito facta est cum Angelo multitudo militiæ cælestis laudantium Deum, et dicentium:
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
Gloria in altissimis Deo, et in terra pax hominibus bonæ voluntatis.
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
Et factum est, ut discesserunt ab eis Angeli in cælum: pastores loquebantur ad invicem: Transeamus usque Bethlehem, et videamus hoc verbum, quod factum est, quod Dominus ostendit nobis.
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
Et venerunt festinantes: et invenerunt Mariam, et Ioseph, et infantem positum in præsepio.
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
Videntes autem cognoverunt de verbo, quod dictum erat illis de puero hoc.
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
Et omnes, qui audierunt, mirati sunt: et de his, quæ dicta erant a pastoribus ad ipsos.
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
Maria autem conservabat omnia verba hæc, conferens in corde suo.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
Et reversi sunt pastores glorificantes, et laudantes Deum in omnibus, quæ audierant, et viderant sicut dictum est ad illos.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
Et postquam consummati sunt dies octo ut circumcideretur puer: vocatum est nomen eius Iesus, quod vocatum est ab Angelo priusquam in utero conciperetur.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
Et postquam impleti sunt dies purgationis eius secundum legem Moysi, tulerunt illum in Ierusalem, ut sisterent eum Domino,
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
sicut scriptum est in lege Domini: Quia omne masculinum adaperiens vulvam, sanctum Domino vocabitur.
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
Et ut darent hostiam secundum quod dictum est in lege Domini par turturum, aut duos pullos columbarum.
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
Et ecce homo erat in Ierusalem, cui nomen Simeon, et homo iste iustus, et timoratus, expectans consolationem Israel, et Spiritus Sanctus erat in eo.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
Et responsum acceperat a Spiritu Sancto, non visurum se mortem, nisi prius videret Christum Domini.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
Et venit in Spiritu in templum. Et cum inducerent puerum Iesum parentes eius, ut facerent secundum consuetudinem legis pro eo:
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
et ipse accepit eum in ulnas suas, et benedixit Deum, et dixit:
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
Nunc dimittis servum tuum Domine, secundum verbum tuum in pace:
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
Quia viderunt oculi mei salutare tuum,
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
quod parasti ante faciem omnium populorum:
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel.
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
Et erat pater eius et mater mirantes super his, quæ dicebantur de illo.
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
Et benedixit illis Simeon, et dixit ad Mariam matrem eius: Ecce positus est hic in ruinam, et in resurrectionem multorum in Israel: et in signum, cui contradicetur:
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
et tuam ipsius animam pertransibit gladius ut revelentur ex multis cordibus cogitationes.
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
Et erat Anna prophetissa, filia Phanuel, de tribu Aser: hæc processerat in diebus multis, et vixerat cum viro suo annis septem a virginitate sua.
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
Et hæc vidua usque ad annos octoginta quattuor: quæ non discedebat de templo, ieiuniis, et obsecrationibus serviens nocte, ac die.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
Et hæc, ipsa hora superveniens, confitebatur Domino: et loquebatur de illo omnibus, qui expectabant redemptionem Israel.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
Et ut perfecerunt omnia secundum legem Domini, reversi sunt in Galilæam in civitatem suam Nazareth.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
Puer autem crescebat, et confortabatur plenus sapientia, et gratia Dei erat in illo.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
Et ibant parentes eius per omnes annos in Ierusalem, in die sollemni Paschæ.
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
Et cum factus esset annorum duodecim, ascendentibus illis Ierosolymam secundum consuetudinem diei festi,
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
consummatisque diebus, cum redirent, remansit puer Iesus in Ierusalem, et non cognoverunt parentes eius.
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
Existimantes autem illum esse in comitatu, venerunt iter diei, et requirebant eum inter cognatos, et notos.
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
Et non invenientes, regressi sunt in Ierusalem, requirentes eum.
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
Et factum est, post triduum invenerunt illum in templo sedentem in medio doctorum, audientem illos, et interrogantem eos.
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
Stupebant autem omnes, qui eum audiebant, super prudentia, et responsis eius.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
Et videntes admirati sunt. Et dixit mater eius ad illum: Fili, quid fecisti nobis sic? Ecce pater tuus, et ego dolentes quærebamus te.
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
Et ait ad illos: Quid est quod me quærebatis? Nesciebatis quia in his, quæ Patris mei sunt, oportet me esse?
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
Et ipsi non intellexerunt verbum, quod locutus est ad eos.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
Et descendit cum eis, et venit Nazareth: et erat subditus illis. Et mater eius conservabat omnia verba hæc in corde suo.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
Et Iesus proficiebat sapientia, et ætate, et gratia apud Deum, et homines.
