Lukas 2
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
About that time an edict was issued by the Emperor Augustus that a census should be taken of the whole Empire.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
(This was the first census taken while Quirinius was Governor of Syria).
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
And everyone went to his own town to be registered.
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
Among others Joseph went up from the town of Nazareth in Galilee to Bethlehem, the town of David, in Judea – because he belonged to the family and house of David –
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
to be registered with Mary, his engaged wife, who was about to become a mother.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
While they were there her time came,
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
and she gave birth to her first child, a son. And because there was no room for them in the inn, she swathed him around and laid him in a manger.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
In that same countryside were shepherds out in the open fields, watching their flocks that night,
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
when an angel of the Lord suddenly stood by them, and the glory of the Lord shone around them; and they were seized with fear.
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
“Have no fear,” the angel said. “For I bring you good news of a great joy in store for all the nation.
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
This day there has been born to you, in the town of David, a Savior, who is Christ and Lord.
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
And this will be the sign for you. You will find the infant swathed, and lying in a manger.”
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
Then suddenly there appeared with the angel a multitude of the heavenly Host, praising God, and singing –
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
“glory to God on high, and on earth peace among those in whom he finds pleasure.”
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
Now, when the angels had left them and gone back to heaven, the shepherds said to one another, “Let us go at once to Bethlehem, and see this thing that has happened, of which the Lord has told us.”
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
So they went quickly, and found Mary and Joseph, and the infant lying in a manger;
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
and, when they saw it, they told of all that had been said to them about this child.
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
All who heard the shepherds were astonished at their story,
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
while Mary treasured in her heart all that they said, and thought about it often.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
And the shepherds went back, giving glory and praise to God for all that they had heard and seen. It had all happened as they had been told.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
Eight days after the birth of the child, when it was time to circumcise him, he received the name Jesus – the name given him by the angel before his conception.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
When the period of purification of mother and child, required by the Law of Moses, came to an end, his parents took the child up to Jerusalem to present him to the Lord,
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
in compliance with the Law of the Lord that every firstborn male will be dedicated to the Lord,
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
and also to offer the sacrifice required by the Law of the Lord – a pair of turtle-doves or two young pigeons.
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
There was at that time in Jerusalem a man named Simeon, a righteous and devout man, who lived in constant expectation of Israel’s consulation, and under the guidance of the Holy Spirit.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
It had been revealed to him by the Holy Spirit that he should not die until he had seen the Lord’s Christ.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
Moved by the Spirit, Simeon came into the Temple Courts, and, when the parents brought in the child Jesus, to do for him what was customary under the Law,
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
Simeon himself took the child in his arms, and blessed God, and said:
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
“Now, Lord, you will let your servant go, according to your word, in peace,
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
for my eyes have seen the salvation
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
which you have prepared in the sight of all nations –
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
a light to bring light to the Gentiles, and to be the glory of your people Israel.”
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
While the child’s father and mother were wondering at what was said about him,
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
Simeon gave them his blessing, and said to Mary, the child’s mother, “This child is appointed to be the cause of the fall and rise of many in Israel, and to be a sign much spoken against –
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
Yes, the sword will pierce your own heart – and so the thoughts in many minds will be disclosed.”
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
There was also a prophet named Hannah, a daughter of Phanuel and of the tribe of Asher. She was far advanced in years, having lived with her husband for seven years after marriage,
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
and then a widow, until she had reached the age of eighty-four. She never left the Temple Courts, but, fasting and praying, worshiped God night and day.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
At that moment she came up, and began publicly to thank God and to speak about the child to all who were looking for the deliverance of Jerusalem.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
When the child’s parents had done everything required by the Law of the Lord, they returned to Galilee to their own town of Nazareth.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
The child grew and became strong and wise, and the blessing of God was on him.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
Every year the child’s parents used to go to Jerusalem at the Passover Festival.
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
When Jesus was twelve years old, they went according to custom to Jerusalem,
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
and had finished their visit; but, when they started to return, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, without their knowing it.
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
Thinking that he was with their fellow travelers, they went one day’s journey before searching for him among their relatives and acquaintances;
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
and then, as they did not find him, they returned to Jerusalem, searching everywhere for him.
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
It was not until the third day that they found him in the Temple Courts, sitting among the teachers, now listening to them, now asking them questions.
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
All who listened to him marveled at his intelligence and his answers.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
His parents were amazed when they saw him, and his mother said to him, “My child, why have you treated us like this? Your father and I have been searching for you in great distress.”
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
“What made you search for me?” he answered. “Didn’t you know that I must be in my Father’s house?”
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
His parents did not understand what he meant.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
However he went down with them to Nazareth, and submitted himself to their control; and his mother treasured all that was said in her heart.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
And Jesus grew in wisdom as he grew in years, and gained the blessing of God and people.
