Lukas 18
1 Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
And he spake also a simile to them, that it behoveth [us] always to pray, and not to faint,
2 «I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
saying, 'A certain judge was in a certain city — God he is not fearing, and man he is not regarding —
3 I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
4 Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
5 so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
yet because this widow doth give me trouble, I will do her justice, lest, perpetually coming, she may plague me.'
6 Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
And the Lord said, 'Hear ye what the unrighteous judge saith:
7 «skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
and shall not God execute the justice to His choice ones, who are crying unto Him day and night — bearing long in regard to them?
8 Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
I say to you, that He will execute the justice to them quickly; but the Son of Man having come, shall he find the faith upon the earth?'
9 Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
And he spake also unto certain who have been trusting in themselves that they were righteous, and have been despising the rest, this simile:
10 «Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
'Two men went up to the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a tax-gatherer;
11 Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
the Pharisee having stood by himself, thus prayed: God, I thank Thee that I am not as the rest of men, rapacious, unrighteous, adulterers, or even as this tax-gatherer;
12 Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
I fast twice in the week, I give tithes of all things — as many as I possess.
13 Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
'And the tax-gatherer, having stood afar off, would not even the eyes lift up to the heaven, but was smiting on his breast, saying, God be propitious to me — the sinner!
14 Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
I say to you, this one went down declared righteous, to his house, rather than that one: for every one who is exalting himself shall be humbled, and he who is humbling himself shall be exalted.'
15 Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
And they were bringing near also the babes, that he may touch them, and the disciples having seen did rebuke them,
16 men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
and Jesus having called them near, said, 'Suffer the little children to come unto me, and forbid them not, for of such is the reign of God;
17 Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
verily I say to you, Whoever may not receive the reign of God as a little child, may not enter into it.'
18 Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
And a certain ruler questioned him, saying, 'Good teacher, what having done — shall I inherit life age-during?' (aiōnios g166)
19 «Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
And Jesus said to him, 'Why me dost thou call good? no one [is] good, except One — God;
20 Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
the commands thou hast known: Thou mayest not commit adultery, Thou mayest do no murder, Thou mayest not steal, Thou mayest not bear false witness, Honour thy father and thy mother.'
21 «Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
And he said, 'All these I did keep from my youth;'
22 Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
and having heard these things, Jesus said to him, 'Yet one thing to thee is lacking; all things — as many as thou hast — sell, and distribute to the poor, and thou shalt have treasure in heaven, and come, be following me;'
23 Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
and he, having heard these things, became very sorrowful, for he was exceeding rich.
24 Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
And Jesus having seen him become very sorrowful, said, 'How hardly shall those having riches enter into the reign of God!
25 Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
for it is easier for a camel through the eye of a needle to enter, than for a rich man into the reign of God to enter.'
26 «Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
And those who heard, said, 'And who is able to be saved?'
27 Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
and he said, 'The things impossible with men are possible with God.'
28 «Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
And Peter said, 'Lo, we left all, and did follow thee;'
29 Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
and he said to them, 'Verily I say to you, that there is not one who left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the reign of God,
31 So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
And having taken the twelve aside, he said unto them, 'Lo, we go up to Jerusalem, and all things shall be completed — that have been written through the prophets — to the Son of Man,
32 Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
for he shall be delivered up to the nations, and shall be mocked, and insulted, and spit upon,
33 og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
and having scourged they shall put him to death, and on the third day he shall rise again.'
34 Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
And they none of these things understood, and this saying was hid from them, and they were not knowing the things said.
35 Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
And it came to pass, in his coming nigh to Jericho, a certain blind man was sitting beside the way begging,
36 Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
and having heard a multitude going by, he was inquiring what this may be,
37 Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
and they brought him word that Jesus the Nazarene doth pass by,
38 Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
and he cried out, saying, 'Jesus, Son of David, deal kindly with me;'
39 Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
and those going before were rebuking him, that he might be silent, but he was much more crying out, 'Son of David, deal kindly with me.'
40 Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
And Jesus having stood, commanded him to be brought unto him, and he having come nigh, he questioned him,
41 «Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
saying, 'What wilt thou I shall do to thee?' and he said, 'Sir, that I may receive sight.'
42 «No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
And Jesus said to him, 'Receive thy sight; thy faith hath saved thee;'
43 Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.
and presently he did receive sight, and was following him, glorifying God; and all the people, having seen, did give praise to God.
