Lukas 17

1 Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!

E disse aos discípulos: É impossível que não venham tentações para o pecado, mas ai [daquele] por quem [essas tentações] vierem!

2 Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.

Melhor lhe seria que lhe atasse ao pescoço uma grande pedra de moinho, e fosse lançado no mar, do que conduzir ao pecado um destes pequenos.

3 Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!

Olhai por vós. E se teu irmão pecar contra ti, repreende-o; e se ele se arrepender, perdoa-lhe.

4 Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»

E se pecar contra ti sete vezes ao dia, e se sete vezes ao dia voltar a ti, dizendo: Estou arrependido. Perdoa-lhe.

5 Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»

E os apóstolos disseram ao Senhor: Acrescenta-nos fé.

6 «Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.

E o Senhor disse: Se tivésseis fé como um grão de mostarda, diríeis a esta árvore de amoras: Arranca-te daqui pelas tuas raízes, e planta-te no mar, ela vos obedeceria.

7 Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»

E qual de vós terá um servo, lavrando ou apascentando [gado] que, voltando do campo, logo lhe diga: Chega, e senta [à mesa].

8 Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»

E não lhe diga antes: Prepara-me o jantar, e apronta-te, e serve-me, até que eu tenha comido e bebido; e depois, que tu comas e bebas.

9 Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.

Por acaso [o senhor] agradece a tal servo, porque fez o que lhe foi mandado?

10 Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»

Assim também vós, quando fizerdes tudo o que vos for mandado, dizei: Somos servos inúteis, porque fizemos [somente] o que devíamos fazer.

11 Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,

E aconteceu que, indo ele para Jerusalém, passou por meio da Samaria e da Galileia.

12 bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,

E entrando em uma certa aldeia, saíram-lhe ao encontro dez homens leprosos, os quais pararam de longe.

13 og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»

E levantaram a voz, dizendo: Jesus, Mestre, tem misericórdia de nós!

14 Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.

E ele, vendo-os, disse-lhes: Ide, e mostrai-vos aos sacerdotes. E aconteceu que, enquanto eles iam, ficaram limpos.

15 Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,

E vendo um deles que estava são, voltou, glorificando a Deus a alta voz.

16 og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.

E caiu com o rosto a seus pés, agradecendo-lhe; e este era samaritano.

17 Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?

E respondendo Jesus, disse: Não foram os dez limpos? E onde estão os nove?

18 Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»

Não houve quem voltasse para dar glória a Deus, a não ser este estrangeiro?

19 So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»

E disse-lhe: Levanta-te, e vai; tua fé te salvou.

20 Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.

E perguntado pelos fariseus [sobre] quando o Reino de Deus viria, respondeu-lhes, e disse: O Reino de Deus não vem com aparência visível.

21 Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»

Nem dirão: Eis aqui, ou Eis ali, porque eis que o Reino de Deus está entre vós.

22 Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.

E disse aos discípulos: Dias virão, quando desejareis ver um dos dias do Filho do homem, e não [o] vereis.

23 Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!

E vos dirão: Eis que [ele está] aqui, ou Eis que [ele está] ali, não vades, nem sigais.

24 For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.

Porque como o relâmpago, que relampeja desde o começo do céu, e brilha até ao fim do céu, assim será também o Filho do homem em seu dia.

25 Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.

Mas é necessário primeiro sofrer muito, e ser rejeitado por esta geração.

26 Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:

E como aconteceu nos dias de Noé, assim será também nos dias do Filho do homem.

27 dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.

Comiam, bebiam, se casavam, e se davam em casamento, até o dia em que Noé entrou na arca; e veio o dilúvio, e destruiu a todos.

28 Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;

Como também da mesma maneira aconteceu nos dias de Ló, comiam, bebiam, compravam, vendiam, plantavam, [e] construíam.

29 men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.

Mas o dia em que Ló saiu de Sodoma, choveu fogo e enxofre do céu, e destruiu a todos.

30 På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.

Assim será [também] no dia em que o Filho do homem se manifestar.

31 Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.

Naquele dia, o que estiver no telhado, e suas ferramentas em casa, não desça para pegá-las; e o que [estiver] no campo, não volte para trás.

32 Kom i hug kona hans Lot!

Lembrai-vos da mulher de Ló.

33 Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.

Qualquer que procurar salvar sua vida a perderá; e qualquer que a perder, irá salvá-la.

34 Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.

Digo-vos que naquela noite, dois estarão em uma cama; um será tomado, e o outro será deixado.

35 Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.

Duas estarão juntas moendo; uma será tomada, e a outra será deixada.

36 Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»

37 Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»

E respondendo, disseram-lhe: Onde, Senhor? E ele lhes disse: Onde estiver o corpo, ali os abutres se juntarão.