Lukas 17
1 Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!
He said to the disciples, “It is impossible that no occasions of stumbling should come, but woe to him through whom they come!
2 Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.
It would be better for him if a millstone were hung around his neck, and he were thrown into the sea, rather than that he should cause one of these little ones to stumble.
3 Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!
Be careful. If your brother sins against you, rebuke him. If he repents, forgive him.
4 Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»
If he sins against you seven times in the day, and seven times returns, saying, ‘I repent,’ you shall forgive him.”
5 Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»
The apostles said to the Lord, “Increase our faith.”
6 «Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.
The Lord said, “If you had faith like a grain of mustard seed, you would tell this sycamore tree, ‘Be uprooted and be planted in the sea,’ and it would obey you.
7 Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»
But who is there among you, having a servant plowing or keeping sheep, that will say when he comes in from the field, ‘Come immediately and sit down at the table’?
8 Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»
Would not he rather tell him, ‘Prepare my supper, clothe yourself properly, and serve me while I eat and drink. Afterward you shall eat and drink’?
9 Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.
Does he thank that servant because he did the things that were commanded? I think not.
10 Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»
Even so you also, when you have done all the things that are commanded you, say, ‘We are unworthy servants. We have done our duty.’”
11 Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,
As he was on his way to Jerusalem, he was passing along the borders of Samaria and Galilee.
12 bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,
As he entered into a certain village, ten men who were lepers met him, who stood at a distance.
13 og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»
They lifted up their voices, saying, “Jesus, Master, have mercy on us!”
14 Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.
When he saw them, he said to them, “Go and show yourselves to the priests.” As they went, they were cleansed.
15 Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,
One of them, when he saw that he was healed, turned back, glorifying God with a loud voice.
16 og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.
He fell on his face at Jesus’ feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
17 Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?
Jesus answered, “Were not the ten cleansed? But where are the nine?
18 Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»
Were there none found who returned to give glory to God, except this foreigner?”
19 So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»
Then he said to him, “Get up, and go your way. Your faith has healed you.”
20 Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.
Being asked by the Pharisees when God’s Kingdom would come, he answered them, “God’s Kingdom does not come with observation;
21 Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»
neither will they say, ‘Look, here!’ or, ‘Look, there!’ for behold, God’s Kingdom is within you.”
22 Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.
He said to the disciples, “The days will come when you will desire to see one of the days of the Son of Man, and you will not see it.
23 Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!
They will tell you, ‘Look, here!’ or ‘Look, there!’ Do not go away or follow after them,
24 For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.
for as the lightning, when it flashes out of one part under the sky, shines to another part under the sky, so will the Son of Man be in his day.
25 Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.
But first, he must suffer many things and be rejected by this generation.
26 Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:
As it was in the days of Noah, even so it will also be in the days of the Son of Man.
27 dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.
They ate, they drank, they married, and they were given in marriage until the day that Noah entered into the ship, and the flood came and destroyed them all.
28 Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;
Likewise, even as it was in the days of Lot: they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they built;
29 men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.
but in the day that Lot went out from Sodom, it rained fire and sulfur from the sky and destroyed them all.
30 På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.
It will be the same way in the day that the Son of Man is revealed.
31 Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.
In that day, he who will be on the housetop and his goods in the house, let him not go down to take them away. Let him who is in the field likewise not turn back.
32 Kom i hug kona hans Lot!
Remember Lot’s wife!
33 Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.
Whoever seeks to save his life loses it, but whoever loses his life preserves it.
34 Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.
I tell you, in that night there will be two people in one bed. One will be taken and the other will be left.
35 Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.
There will be two grinding grain together. One will be taken and the other will be left.”
36 Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»
37 Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»
They, answering, asked him, “Where, Lord?” He said to them, “Where the body is, there the vultures will also be gathered together.”
