< Lukas 15 >

1 Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
تَدا کَرَسَنْچایِنَح پاپِنَشْچَ لوکا اُپَدیشْکَتھاں شْروتُں یِیشوح سَمِیپَمْ آگَچّھَنْ۔
2 Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
تَتَح پھِرُوشِنَ اُپادھْیایاشْچَ وِوَدَماناح کَتھَیاماسُح ایشَ مانُشَح پاپِبھِح سَہَ پْرَنَیَں کرِتْوا تَیح سارْدّھَں بھُںکْتے۔
3 Då sagde han deim denne likningi:
تَدا سَ تیبھْیَ اِماں درِشْٹانْتَکَتھاں کَتھِتَوانْ،
4 Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
کَسْیَچِتْ شَتَمیشیشُ تِشْٹھَتْمُ تیشامیکَں سَ یَدِ ہارَیَتِ تَرْہِ مَدھْییپْرانْتَرَمْ ایکونَشَتَمیشانْ وِہایَ ہارِتَمیشَسْیَ اُدّیشَپْراپْتِپَرْیَّنَتَں نَ گَویشَیَتِ، ایتادرِشو لوکو یُشْماکَں مَدھْیے کَ آسْتے؟
5 Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
تَسْیودّیشَں پْراپْیَ ہرِشْٹَمَناسْتَں سْکَنْدھے نِدھایَ سْوَسْتھانَمْ آنِییَ بَنْدھُبانْدھَوَسَمِیپَواسِنَ آہُویَ وَکْتِ،
6 og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
ہارِتَں میشَں پْراپْتوہَمْ اَتو ہیتو رْمَیا سارْدّھَمْ آنَنْدَتَ۔
7 Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
تَدْوَدَہَں یُشْمانْ وَدامِ، ییشاں مَنَحپَراوَرْتَّنَسْیَ پْرَیوجَنَں ناسْتِ، تادرِشَیکونَشَتَدھارْمِّکَکارَنادْ یَ آنَنْدَسْتَسْمادْ ایکَسْیَ مَنَحپَرِوَرْتِّنَح پاپِنَح کارَناتْ سْوَرْگے دھِکانَنْدو جایَتے۔
8 Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
اَپَرَنْچَ دَشاناں رُوپْیَکھَنْڈانامْ ایکَکھَنْڈے ہارِتے پْرَدِیپَں پْرَجْوالْیَ گرِہَں سَمّارْجْیَ تَسْیَ پْراپْتِں یاوَدْ یَتْنینَ نَ گَویشَیَتِ، ایتادرِشِی یوشِتْ کاسْتے؟
9 Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
پْراپْتے سَتِ بَنْدھُبانْدھَوَسَمِیپَواسِنِیراہُویَ کَتھَیَتِ، ہارِتَں رُوپْیَکھَنْڈَں پْراپْتاہَں تَسْمادیوَ مَیا سارْدّھَمْ آنَنْدَتَ۔
10 Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
تَدْوَدَہَں یُشْمانْ وْیاہَرامِ، ایکینَ پاپِنا مَنَسِ پَرِوَرْتِّتے، اِیشْوَرَسْیَ دُوتاناں مَدھْییپْیانَنْدو جایَتے۔
11 So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
اَپَرَنْچَ سَ کَتھَیاماسَ، کَسْیَچِدْ دْوَو پُتْراواسْتاں،
12 Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
تَیوح کَنِشْٹھَح پُتْرَح پِتْرے کَتھَیاماسَ، ہے پِتَسْتَوَ سَمْپَتّیا یَمَںشَں پْراپْسْیامْیَہَں وِبھَجْیَ تَں دیہِ، تَتَح پِتا نِجاں سَمْپَتِّں وِبھَجْیَ تابھْیاں دَدَو۔
13 Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
کَتِپَیاتْ کالاتْ پَرَں سَ کَنِشْٹھَپُتْرَح سَمَسْتَں دھَنَں سَںگرِہْیَ دُورَدیشَں گَتْوا دُشْٹاچَرَنینَ سَرْوّاں سَمْپَتِّں ناشَیاماسَ۔
14 Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
تَسْیَ سَرْوَّدھَنے وْیَیَں گَتے تَدّیشے مَہادُرْبھِکْشَں بَبھُووَ، تَتَسْتَسْیَ دَینْیَدَشا بھَوِتُمْ آریبھے۔
15 So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
تَتَح پَرَں سَ گَتْوا تَدّیشِییَں گرِہَسْتھَمیکَمْ آشْرَیَتَ؛ تَتَح سَتَں شُوکَرَوْرَجَں چارَیِتُں پْرانْتَرَں پْریشَیاماسَ۔
16 Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
کیناپِ تَسْمَے بھَکْشْیاداناتْ سَ شُوکَرَپھَلَوَلْکَلینَ پِچِنْڈَپُورَناں وَوانْچھَ۔
17 Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
شیشے سَ مَنَسِ چیتَناں پْراپْیَ کَتھَیاماسَ، ہا مَمَ پِتُح سَمِیپے کَتِ کَتِ ویتَنَبھُجو داسا یَتھیشْٹَں تَتودھِکَنْچَ بھَکْشْیَں پْراپْنُوَنْتِ کِنْتْوَہَں کْشُدھا مُمُورْشُح۔
18 Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
اَہَمُتّھایَ پِتُح سَمِیپَں گَتْوا کَتھامیتاں وَدِشْیامِ، ہے پِتَرْ اِیشْوَرَسْیَ تَوَ چَ وِرُدّھَں پاپَمَکَرَوَمْ
19 Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
تَوَ پُتْرَاِتِ وِکھْیاتو بھَوِتُں نَ یوگْیوسْمِ چَ، ماں تَوَ وَیتَنِکَں داسَں کرِتْوا سْتھاپَیَ۔
20 So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
پَشْچاتْ سَ اُتّھایَ پِتُح سَمِیپَں جَگامَ؛ تَتَسْتَسْیَ پِتاتِدُورے تَں نِرِیکْشْیَ دَیانْچَکْرے، دھاوِتْوا تَسْیَ کَنْٹھَں گرِہِیتْوا تَں چُچُمْبَ چَ۔
21 Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
تَدا پُتْرَ اُواچَ، ہے پِتَرْ اِیشْوَرَسْیَ تَوَ چَ وِرُدّھَں پاپَمَکَرَوَں، تَوَ پُتْرَاِتِ وِکھْیاتو بھَوِتُں نَ یوگْیوسْمِ چَ۔
22 Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
کِنْتُ تَسْیَ پِتا نِجَداسانْ آدِدیشَ، سَرْوّوتَّمَوَسْتْرانْیانِییَ پَرِدھاپَیَتَینَں ہَسْتے چانْگُرِییَکَمْ اَرْپَیَتَ پادَیوشْچوپانَہَو سَمَرْپَیَتَ؛
23 Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
پُشْٹَں گووَتْسَمْ آنِییَ مارَیَتَ چَ تَں بھُکْتْوا وَیَمْ آنَنْدامَ۔
24 For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
یَتو مَمَ پُتْرویَمْ اَمْرِیَتَ پُنَرَجِیوِیدْ ہارِتَشْچَ لَبْدھوبھُوتْ تَتَسْتَ آنَنْدِتُمْ آریبھِرے۔
25 Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
تَتْکالے تَسْیَ جْییشْٹھَح پُتْرَح کْشیتْرَ آسِیتْ۔ اَتھَ سَ نِویشَنَسْیَ نِکَٹَں آگَچّھَنْ نرِتْیاناں وادْیانانْچَ شَبْدَں شْرُتْوا
26 Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
داسانامْ ایکَمْ آہُویَ پَپْرَچّھَ، کِں کارَنَمَسْیَ؟
27 «Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
تَتَح سووادِیتْ، تَوَ بھْراتاگَمَتْ، تَوَ تاتَشْچَ تَں سُشَرِیرَں پْراپْیَ پُشْٹَں گووَتْسَں مارِتَوانْ۔
28 Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
تَتَح سَ پْرَکُپْیَ نِویشَنانْتَح پْرَویشْٹُں نَ سَمّینے؛ تَتَسْتَسْیَ پِتا بَہِراگَتْیَ تَں سادھَیاماسَ۔
29 men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
تَتَح سَ پِتَرَں پْرَتْیُواچَ، پَشْیَ تَوَ کانْچِدَپْیاجْناں نَ وِلَںگھْیَ بَہُونْ وَتْسَرانْ اَہَں تْواں سیوے تَتھاپِ مِتْرَیح سارْدّھَمْ اُتْسَوَں کَرْتُّں کَداپِ چھاگَمیکَمَپِ مَہْیَں نادَداح؛
30 Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
کِنْتُ تَوَ یَح پُتْرو ویشْیاگَمَنادِبھِسْتَوَ سَمْپَتِّمْ اَپَوْیَیِتَوانْ تَسْمِنّاگَتَماتْرے تَسْیَیوَ نِمِتَّں پُشْٹَں گووَتْسَں مارِتَوانْ۔
31 «Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
تَدا تَسْیَ پِتاووچَتْ، ہے پُتْرَ تْوَں سَرْوَّدا مَیا سَہاسِ تَسْمانْ مَمَ یَدْیَداسْتے تَتْسَرْوَّں تَوَ۔
32 Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»
کِنْتُ تَوایَں بھْراتا مرِتَح پُنَرَجِیوِیدْ ہارِتَشْچَ بھُوتْوا پْراپْتوبھُوتْ، ایتَسْماتْ کارَنادْ اُتْسَوانَنْدَو کَرْتُّمْ اُچِتَمَسْماکَمْ۔

< Lukas 15 >