Lukas 15
1 Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
Now all the tax collectors and sinners were approaching him to hear him.
2 Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
And the Pharisees and the scholars murmured, saying, This man receives sinners and eats with them.
3 Då sagde han deim denne likningi:
And he spoke this parable to them, saying,
4 Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
What man of you, having a hundred sheep, and having lost one of them, does not leave behind the ninety-nine in the wilderness, and go for that which was lost until he finds it?
5 Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
And when he finds it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
6 og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
And when he comes to the house, he calls together his men friends and his men neighbors, saying to them, Rejoice with me, because I have found my sheep that was lost.
7 Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
I say to you, that thus there will be joy in heaven over one sinner who repents, than over ninety-nine righteous men who have no need of repentance.
8 Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
Or what woman having ten drachmas, if she lose one drachma, does not light a lamp, and sweep the house, and seek diligently until she finds it?
9 Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
And when she has found it, she calls together her lady friends and lady neighbors, saying, Rejoice with me, because I found the drachma that I lost.
10 Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
Thus I say to you, there becomes joy in the presence of the agents of God over one sinner who repents.
11 So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
And he said, A certain man had two sons,
12 Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
and the younger of them said to his father, Father, give me the portion of goods that falls to me. And he divided to them his living.
13 Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
And not many days after, the younger son, having gathered all together, journeyed into a distant country, and there he squandered his wealth living recklessly.
14 Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
And when he spent all, a mighty famine developed in that country, and he began to be in want.
15 So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
And having gone, he was joined to one of the citizens of that country, and he sent him into his fields to feed swine.
16 Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
And he longed to fill his belly from the husks that the swine ate, and no man gave to him.
17 Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
But when he came to himself, he said, How many hired men of my father's have abundance of loaves, but I am perishing with hunger.
18 Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
After rising, I will go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and in thy sight.
19 Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
I am no more worthy to be called thy son. Make me as one of thy hired men.
20 So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
And having risen, he went to his father. But while he was still distant, afar off, his father saw him and felt compassion. And having ran, he fell on his neck, and kissed him much.
21 Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
And the son said to him, Father, I have sinned against heaven and in thy sight. I am no more worthy to be called thy son.
22 Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
But the father said to his bondmen, Bring forth the best robe and clothe him, and give a ring for his hand, and shoes for his feet.
23 Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
And having brought the fatted calf, kill it, and having eaten, we will be cheerful,
24 For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
because this my son was dead, and became alive again. And he was lost, and is found. And they began to be cheerful.
25 Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
But his elder son was in a field. And while coming, having approached the house, he heard music and dancing.
26 Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
And having summoned one of the boys, he inquired what these things might be.
27 «Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
And he said to him, Thy brother arrived, and thy father has killed the fatted calf, because he received him back healthy.
28 Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
But he was angry, and would not go in. Therefore, his father having come out, he called him.
29 men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
But having answered, he said to his father, Lo, so many years do I serve thee, and I never passed by a commandment of thine, and yet thou never gave me a goat that I might be merry with my friends.
30 Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
But when this thy son came, who has devoured thy living with harlots, thou killed for him the fatted calf.
31 «Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
And he said to him, Child, thou are always with me, and all my things are yours.
32 Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»
But it was needful to make merry and be glad, because this thy brother was dead, and became alive again, and was lost, and was found.
