< Lukas 12 >

1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
Cependant les gens s'étant amassés par milliers, au point qu'ils s'écrasaient les uns les autres, Jésus se mit à dire à ses disciples: «Avant tout, gardez-vous du levain des pharisiens, qui est l'hypocrisie.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
Il n'y a rien de caché qui ne se découvre, ni rien de secret qui ne finisse par être connu;
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
aussi tout ce que vous aurez dit dans les ténèbres, sera redit en plein jour, et ce que vous aurez murmuré à l'oreille dans les chambres, sera publié sur les toits.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
Je vous dis à vous qui êtes mes amis: Ne craignez pas ceux qui tuent le corps, et qui, après cela, ne peuvent rien faire de plus.
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
Je vais vous dire qui vous devez craindre: Craignez celui qui, après avoir ôté la vie, a le pouvoir de jeter dans la Géhenne; oui, je vous le dis, c'est lui que vous devez craindre. (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Ne vend-on pas cinq passereaux pour deux sous? et pourtant pas un seul n'est oublié de Dieu;
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
les cheveux mêmes de votre tête sont tous comptés. Ne craignez point; vous valez mieux que beaucoup de passereaux.
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
Je vous le dis, quiconque me confessera devant les hommes, le Fils de l'homme aussi le confessera devant les anges de Dieu;
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
mais celui qui m'aura renié devant les hommes, sera renié devant les anges de Dieu.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
Et quiconque aura parlé contre le Fils de l'homme, en obtiendra le pardon; mais il n'y aura point de pardon pour celui qui aura blasphémé contre le Saint-Esprit.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
Quand on vous mènera dans les synagogues et devant les magistrats et les autorités, ne vous inquiétez pas de savoir comment vous vous défendrez, ni ce que vous répondrez ou direz,
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
car le Saint-Esprit vous enseignera à l'heure même ce qu'il faudra dire.»
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
Quelqu'un de la foule lui dit: «Maître, dis à mon frère de partager avec moi notre héritage.»
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
Mais Jésus lui dit: «homme, qui m'a établi pour être votre juge, et pour faire vos partages?»
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
Il dit à la foule: «Gardez-vous avec soin de toute avarice, car un homme a beau être dans l'abondance, la vie ne dépend pas de ses biens.»
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
Il leur ajouta cette comparaison: «Il y avait un homme riche dont les terres avaient beaucoup rapporté,
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
et il réfléchissait en lui-même, disant: «Que ferai-je? car je n'ai pas de place pour serrer ma récolte.»
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
Et il se dit: «Voici ce que je ferai: j'abattrai mes greniers, j'en bâtirai de plus grands, et j'y serrerai tous mes produits et tous mes biens;
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
et je dirai à mon âme: «Mon âme, tu as de grands biens en réserve pour plusieurs années; repose-toi, mange, bois et jouis.»
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
Mais Dieu lui dit: «Insensé, cette nuit même ton âme te sera redemandée; et ce que tu as mis en réserve, pour qui sera-t-il?»
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
Il en est ainsi de l'homme qui thésaurise pour lui-même, et qui n'est pas riche pour Dieu.»
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
Et il dit à ses disciples: «C'est pourquoi je vous dis: Ne vous mettez point en souci, ni pour votre vie, de ce que vous mangerez; ni pour votre corps, de quoi vous vous vêtirez:
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
la vie est plus que la nourriture, et le corps plus que le vêtement.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
Considérez les corbeaux: ils ne sèment ni ne moissonnent, ils n'ont ni cellier ni grenier; et Dieu les nourrit. Combien ne valez-vous pas mieux que ces oiseaux!
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
D'ailleurs, qui de vous peut, par ses soucis, ajouter une coudée à sa taille?
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
Si donc les moindres choses sont au-dessus de votre pouvoir, pourquoi vous mettez-vous en souci des autres?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
Considérez que les lis ne filent ni ne tissent, cependant je vous dis que Salomon même, dans toute sa magnificence, n'était point vêtu comme l'un de ces lis.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
Si Dieu revêt de la sorte, dans les champs, l'herbe qui est aujourd'hui et qui demain sera jetée au four, combien plus vous revêtira-t-il, vous, ô gens de peu de foi.
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
Vous aussi, ne cherchez point ce que vous mangerez et ce que vous boirez, et ne soyez point inquiets;
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
car ce sont les nations du monde qui recherchent toutes ces choses: votre Père sait que vous en avez besoin.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
Mais cherchez son royaume, et toutes ces choses vous seront données par-dessus.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
«Ne craignez point, petit troupeau, car il a plu à votre Père de vous donner le royaume.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
Vendez vos biens et les donnez en aumônes. Faites-vous des bourses qui ne s'usent point, un trésor inépuisable, dans les cieux, là où le voleur ne pénètre pas, où la gerce ne gâte pas;
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
car là où est votre trésor, là aussi sera votre coeur.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
«Que vos reins soient ceints, et vos lampes allumées.
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
Vous-mêmes, soyez semblables à des gens qui attendent le moment où leur maître doit revenir des noces, afin de lui ouvrir dès qu'il arrivera, et qu'il heurtera.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Heureux les serviteurs que le maître, à son arrivée, trouvera veillant! En vérité, je vous dis qu'il se ceindra, qu'il les fera mettre à table, et viendra les servir.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
Qu'il vienne à la seconde veille ou qu'il vienne à la troisième, s'il les trouve en cet état, heureux ces serviteurs-là!
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
Soyez certains que si le maître de la maison savait à quel moment le voleur doit venir, il veillerait et ne laisserait pas forcer sa maison.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Vous aussi, soyez prêts, parce que le Fils de l'homme viendra à l'heure que vous ne pensez pas.»
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
Pierre dit: «Seigneur, est-ce à nous que tu adresses cette comparaison, ou l'adresses-tu aussi à tout le monde?»
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
Le Seigneur dit: «Quel est donc l'économe fidèle et sensé que le maître placera à la tête de ses gens, pour donner à chacun sa portion au moment fixé?
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Heureux le serviteur que son maître, à son arrivée, trouvera agissant de la sorte!
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
En vérité, je vous dis qu'il lui donnera l'intendance de tous ses biens.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
Mais si ce serviteur dit en lui-même, «mon maître tarde à venir, » et qu'il se mette à battre les serviteurs et les servantes, à manger, à boire et à s'enivrer,
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
son maître viendra au jour où il ne s'y attend pas, et à l'heure qu'il ne sait pas; il le coupera en deux, et lui assignera sa part avec les infidèles.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
Le serviteur qui aura connu la volonté de son maître, et qui n'aura pas préparé et fait toutes choses, selon sa volonté, recevra un grand nombre de coups;
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
tandis que celui qui ne l'aura pas connue et qui aura fait des choses dignes de châtiment, recevra peu de coups. On exigera beaucoup de celui à qui l'on aura beaucoup donné, et plus on aura confié à quelqu'un, plus on lui redemandera.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
«Je suis venu apporter le feu sur la terre, et que désiré-je, sinon qu'il soit déjà allumé.
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
D'autre part, il y a un baptême dont je dois être baptisé, et combien il me tarde qu'il soit accompli!
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Croyez-vous que je sois venu mettre la paix sur la terre? — Non, vous dis-je, mais plutôt la division;
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
car désormais, s'il y a cinq personnes dans une même maison, elles seront divisées, trois contre deux et deux contre trois:
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
on sera divisé, père contre fils et fils contre père, mère contre fille et fille contre mère, la belle-mère sera contre sa belle-fille et la belle-fille contre sa belle-mère.»
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
Jésus disait aussi à la foule: «Quand vous voyez la nuée s'élever du couchant, vous dites aussitôt: «Il va pleuvoir; » et cela arrive ainsi.
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
Et quand vous voyez souffler le vent du midi, vous dites: «Il fera chaud; » et cela arrive.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Hypocrites, vous savez bien juger de l'aspect de la terre et du ciel, comment ne jugez-vous pas du temps actuel?
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
Pourquoi ne discernez-vous pas de vous-mêmes ce qui est juste?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
Lorsque tu te rends avec ta partie adverse devant le magistrat, mets tout en oeuvre pour te libérer d'avec elle en chemin, de peur qu'elle ne te traîne devant le juge, que le juge ne te livre au sergent, et que le sergent ne te jette en prison.
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
Je te le dis, tu n'en sortiras pas que tu n'aies payé jusqu’à la dernière pite.»

< Lukas 12 >