< Lukas 1 >

1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
Habiendo muchos tratado de poner en orden la historia de las cosas que entre nosotros han sido ciertísimas,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
tal como nos lo enseñaron los que desde el principio lo vieron por sus ojos, y fueron ministros de la palabra;
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
me ha parecido también a mí, después de haber entendido todas las cosas desde el principio con diligencia, escribírtelas por orden, oh buen Teófilo,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
para que conozcas la seguridad de las cosas en las cuales has sido enseñado.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
Hubo en los días de Herodes, rey de Judea, un sacerdote llamado Zacarías, de la clase de Abías; y su mujer, de las hijas de Aarón, llamada Elisabet.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
Y eran ambos justos delante de Dios, andando sin reprensión en todos los mandamientos y estatutos del Señor.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
Y no tenían hijo, porque Elisabet era estéril, y ambos eran avanzados en días.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
Y aconteció que ejerciendo Zacarías el sacerdocio delante de Dios por el orden de su vez,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
conforme a la costumbre del sacerdocio, salió en suerte a poner el incienso, entrando en el Templo del Señor.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
Y toda la multitud del pueblo estaba fuera orando a la hora del incienso.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
Y se le apareció un ángel del Señor puesto en pie a la derecha del altar del incienso.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
Y se turbó Zacarías viéndolo, y cayó temor sobre él.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
Mas el ángel le dijo: Zacarías, no temas; porque tu oración ha sido oída, y tu mujer Elisabet te engendrará un hijo, y llamarás su nombre Juan.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
Y tendrás gozo y alegría, y muchos se gozarán de su nacimiento.
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
Porque será grande delante de Dios, y no beberá vino ni sidra; y será lleno del Espíritu Santo, aun desde el vientre de su madre.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
Y a muchos de los hijos de Israel convertirá al Señor Dios de ellos.
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
Porque él irá delante de él con el Espíritu y virtud de Elías, para convertir los corazones de los padres a los hijos, y los rebeldes a la prudencia de los justos, para aparejar al Señor un pueblo preparado.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
Y dijo Zacarías al ángel: ¿En qué conoceré esto? Porque yo soy viejo, y mi mujer avanzada en días.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
Y respondiendo el ángel le dijo: Yo soy Gabriel, que estoy delante de Dios; y soy enviado a hablarte, y a darte este evangelio.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
Y he aquí estarás mudo y no podrás hablar, hasta el día que esto sea hecho, por cuanto no creiste a mis palabras, las cuales se cumplirán a su tiempo.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
Y el pueblo estaba esperando a Zacarías, y se maravillaban de que él se detuviese en el Templo.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
Y saliendo, no les podía hablar; y entendieron que había visto visión en el Templo; y él les hablaba por señas, y quedó mudo.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
Y fue, que cumplidos los días de su oficio, se vino a su casa.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
Y después de aquellos días concibió su mujer Elisabet, y se encubrió por cinco meses, diciendo:
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
Porque el Señor me ha hecho así en los días en que miró para quitar mi afrenta entre los hombres.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
Y al sexto mes, el ángel Gabriel fue enviado de Dios a una ciudad de Galilea, llamada Nazaret,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
a una virgen desposada con un varón que se llamaba José, de la Casa de David; y el nombre de la virgen era María.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
Y entrando el ángel en donde ella estaba, dijo: ¡Gozo hallas, amada! El Señor es contigo; bendita tú entre las mujeres.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
Mas ella, cuando le vio, se turbó de sus palabras, y pensaba qué salutación fuese ésta.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
Entonces el ángel le dice: María, no temas, porque has hallado gracia cerca de Dios.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
Y he aquí, concebirás en tu vientre, y darás a luz un hijo, y llamarás su nombre Jesús.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
Este será grande, y será llamado Hijo del Altísimo; y le dará el Señor Dios el trono de David su padre;
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
y reinará en la Casa de Jacob por siempre; y de su Reino no habrá fin. (aiōn g165)
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
Entonces María dijo al ángel: ¿Cómo será esto? Porque no conozco varón.
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
Y respondiendo el ángel le dijo: El Espíritu Santo vendrá sobre ti, y la virtud del Altísimo te cubrirá; por lo cual también lo Santo que de ti nacerá, será llamado Hijo de Dios.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
Y he aquí, Elisabet tu parienta, también ella ha concebido hijo en su vejez; y éste es el sexto mes a ella que era llamada la estéril;
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
porque ninguna cosa es imposible para Dios.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
Entonces María dijo: He aquí la criada del Señor; cúmplase en mí conforme a tu palabra. Y el ángel se fue de su presencia.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
En aquellos días levantándose María, fue a la montaña con prisa, a una ciudad de Judá;
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
y entró en casa de Zacarías, y saludó a Elisabet.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
Y aconteció, que cuando oyó Elisabet la salutación de María, la criatura saltó en su vientre; y Elisabet fue llena del Espíritu Santo,
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
y exclamó a gran voz, y dijo: Bendita tú entre las mujeres, y bendito el fruto de tu vientre.
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
¿Y de dónde esto a mí, que la madre de mi Señor venga a mí?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
Porque he aquí, cuando llegó la voz de tu salutación a mis oídos, la criatura saltó de alegría en mi vientre.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
Y bienaventurada la que creyó, porque se cumplirán las cosas que le fueron dichas de parte del Señor.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
Entonces María dijo: engrandece mi alma al Señor;
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
Y mi espíritu se alegró en Dios mi Salud,
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
porque miró a la bajeza de su criada; Porque he aquí, desde ahora me dirán bienaventurada todas las generaciones.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
Porque me ha hecho grandes cosas el Poderoso; y santo es su Nombre.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
Y su misericordia de generación a generación a los que le temen.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
Hizo valentía con su brazo; esparció los soberbios del pensamiento de su corazón.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
Quitó los poderosos de los tronos, y levantó a los humildes.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
A los hambrientos colmó de bienes; y a los ricos envió vacíos.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
Recibió a Israel su criado, acordándose de la misericordia.
55 So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
Como habló a nuestros padres, a Abraham y a su simiente para siempre. (aiōn g165)
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
Y se quedó María con ella como tres meses; después se volvió a su casa.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
Y a Elisabet se le cumplió el tiempo de su alumbramiento, y dio a luz un hijo.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
Y oyeron los vecinos y los parientes que Dios había hecho con ella grande misericordia, y se alegraron con ella.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
Y aconteció, que al octavo día vinieron para circuncidar al niño; y le llamaban con el nombre de su padre, Zacarías.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
Y respondiendo su madre, dijo: No; sino Juan será llamado.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
Y le dijeron: ¿ Por qué? Nadie hay en tu parentela que se llame con este nombre.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
Y hablaron por señas a su padre, cómo le quería llamar.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
Y demandando la tablilla, escribió, diciendo: Juan es su nombre. Y todos se maravillaron.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
Y luego fue abierta su boca y su lengua, y habló bendiciendo a Dios.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
Y hubo temor sobre todos los vecinos de ellos; y en todas las montañas de Judea fueron divulgadas todas estas cosas.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
Y todos los que las oían, las conservaban en su corazón, diciendo: ¿Quién será este niño? Y la mano del Señor estaba con él.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
Y Zacarías su padre fue lleno del Espíritu Santo, y profetizó, diciendo:
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
Bendito el Señor Dios de Israel, que ha visitado y hecho redención a su pueblo,
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
y nos alzó el cuerno de salud en la Casa de David su siervo,
70 Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
como habló por boca de los santos que fueron desde el principio, sus profetas: (aiōn g165)
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
Salvación de nuestros enemigos, y de mano de todos los que nos aborrecieron;
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
para hacer misericordia con nuestros padres, y acordándose de su santo testamento;
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
del juramento que hizo a Abraham nuestro padre, que nos había de dar,
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
que sin temor librados de nuestros enemigos, le serviríamos
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
en santidad y en justicia delante de él, todos los días de nuestra vida.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
Y tú, niño: profeta del Altísimo serás llamado; porque irás delante de la faz del Señor, para aparejar sus caminos;
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
dando conocimiento de salud a su pueblo, para remisión de sus pecados,
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
por las entrañas de misericordia de nuestro Dios, con que nos visitó de lo alto el amanecer,
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
para dar luz a los que habitan en tinieblas y en sombra de muerte; para encaminar nuestros pies por camino de paz.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
Y el niño crecía, y era confortado del Espíritu; y estuvo en los desiertos hasta el día que se mostró a Israel.

< Lukas 1 >