Lukas 1
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
우리 중에 이루어진 사실에 대하여
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
처음부터 말씀의 목격자 되고 일군 된 자들의 전하여 준 그대로 내력을 저술하려고 붓을 든 사람이 많은지라
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
그 모든 일을 근원부터 자세히 미루어 살핀 나도 데오빌로 각하에게 차례대로 써 보내는 것이 좋은 줄 알았노니
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
이는 각하로 그 배운 바의 확실함을 알게 하려 함이로다
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
유대 왕 헤롯 때에 아비야 반열에 제사장 하나가 있으니 이름은 사가랴요 그 아내는 아론의 자손이니 이름은 엘리사벳이라
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
이 두 사람이 하나님 앞에 의인이니 주의 모든 계명과 규례대로 흠이 없이 행하더라
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
엘리사벳이 수태를 못하므로 저희가 무자하고 두 사람의 나이 많더라
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
마침 사가랴가 그 반열의 차례대로 제사장의 직무를 하나님 앞에 행할새
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
제사장의 전례를 따라 제비를 뽑아 주의 성소에 들어가 분향하고
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
모든 백성은 그 분향하는 시간에 밖에서 기도하더니
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
주의 사자가 저에게 나타나 향단 우편에 선지라
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
사가랴가 보고 놀라며 무서워하니
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
천사가 일러 가로되 `사가랴여 무서워 말라 너의 간구함이 들린지라 네 아내 엘리사벳이 네게 아들을 낳아 주리니 그 이름을 요한이라 하라
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
너도 기뻐하고 즐거워할 것이요 많은 사람도 그의 남을 기뻐하리니
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
이는 저가 주 앞에 큰 자가 되며 포도주나 소주를 마시지 아니하며 모태로부터 성령의 충만함을 입어
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
이스라엘 자손을 주 곧 저희 하나님께로 많이 돌아오게 하겠음이니라
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
저가 또 엘리야의 심령과 능력으로 주 앞에 앞서 가서 아비의 마음을 자식에게 거스리는 자를 의인의 슬기에 돌아오게 하고 주를 위하여 세운 백성을 예비하리라'
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
사가랴가 천사에게 이르되 `내가 이것을 어떻게 알리요 내가 늙고 아내도 나이 많으니이다'
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
천사가 대답하여 가로되 `나는 하나님 앞에 섰는 가브리엘이라 이 좋은 소식을 전하여 네게 말하라고 보내심을 입었노라
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
보라 이 일의 되는 날까지 네가 벙어리가 되어 능히 말을 못하리니 이는 내 말을 네가 믿지 아니함이어니와 때가 이르면 내 말이 이루리라' 하더라
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
백성들이 사가랴를 기다리며 그의 성소 안에서 지체함을 기이히 여기더니
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
그가 나와서 저희에게 말을 못하니 백성들이 그 성소 안에서 이상은 본 줄 알았더라 그가 형용으로 뜻을 표시하며 그냥 벙어리 대로 있더니
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
그 직무의 날이 다 되매 집으로 돌아가니라
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
이 후에 그 아내 엘리사벳이 수태하고 다섯 달 동안 숨어 있으며 가로되
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
`주께서 나를 돌아 보시는 날에 인간에 내 부끄러움을 없게 하시려고 이렇게 행하심이라' 하더라
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
여섯째 달에 천사 가브리엘이 하나님의 보내심을 받들어 갈릴리 나사렛이란 동네에 가서
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
다윗의 자손 요셉이라 하는 사람과 정혼한 처녀에게 이르니 그 처녀의 이름은 마리아라
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
그에게 들어가 가로되 `은혜를 받은 자여! 평안할지어다! 주께서 너와 함께 하시도다' 하니
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
처녀가 그 말을 듣고 놀라 이런 인사가 어찌함인고 생각하매
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
천사가 일러 가로되 `마리아여 무서워말라 네가 하나님께 은혜를 얻었느니라
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
보라 네가 수태하여 아들을 낳으리니 그 이름을 예수라 하라
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
저가 큰 자가 되고 지극히 높은신 이의 아들이라 일컬을 것이요 주 하나님께서 그 조상 다윗의 위를 저에게 주시리니
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
영원히 야곱의 집에 왕노릇하실 것이며 그 나라가 무궁하리라' (aiōn g165)
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
마리아가 천사에게 말하되 `나는 사내를 알지 못하니 어찌 이 일이 있으리이까?'
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
천사가 대답하여 가로되 `성령이 네게 임하시고 지극히 높으신 이의 능력이 너를 덮으시리니 이러므로 나실 바 거룩한 자는 하나님의 아들이라 일컬으리라
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
보라 네 친족 엘리사벳도 늙어서 아들을 배었느니라 본래 수태하지 못한다 하던 이가 이미 여섯 달이 되었나니
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
대저 하나님의 모든 말씀은 능치 못하심이 없느니라!'
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
마리아가 가로되 `주의 계집종이오니 말씀대로 내게 이루어지이다!' 하매 천사가 떠나가니라
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
이 때에 마리아가 일어나 빨리 산중에 가서 유대 한 동네에 이르러
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
사가랴의 집에 들어가 엘리사벳에게 문안하니
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
엘리사벳이 마리아의 문안함을 들으매 아이가 복 중에서 뛰노는지라 엘리사벳이 성령의 충만함을 입어
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
큰 소리로 불러 가로되 `여자 중에 네가 복이 있으며 네 태중의 아이도 복이 있도다
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
내 주의 모친이 내게 나아오니 이 어찌 된 일인고
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
보라 네 문안하는 소리가 내 귀에 들릴 때에 아이가 내 복중에서 기쁨으로 뛰놀았도다
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
믿은 여자에게 복이 있도다 주께서 그에게 하신 말씀이 반드시 이루리라'
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
마리아가 가로되 내 영혼이 주를 찬양하며
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
`내 마음이 하나님 내 구주를 기뻐하였음은
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
그 계집종의 비천함을 돌아 보셨음이라 보라 이제 후로는 만세에 나를 복이 있다 일컬으리로다
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
능하신 이가 큰 일을 내게 행하셨으니 그 이름이 거룩하시며
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
긍휼하심이 두려워하는 자에게 대대로 이르는도다
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
그의 팔로 힘을 보이사 마음의 생각이 교만한 자들을 흩으셨고
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
권세있는 자를 그 위에서 내리치셨으며 비천한 자를 높이셨고
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
주리는 자를 좋은 것으로 배불리셨으며 부자를 공수로 보내셨도다
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
그 종 이스라엘을 도우사 긍휼히 여기시고 기억하시되
우리 조상에게 말씀하신 것과 같이 아브라함과 및 그 자손에게 영원히 하시리로다' 하니라 (aiōn g165)
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
마리아가 석 달쯤 함께 있다가 집으로 돌아 가니라
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
엘리사벳이 해산할 기한이 차서 아들을 낳으니
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
이웃과 친족이 주께서 저를 크게 긍휼히 여기심을 듣고 함께 즐거워 하더라
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
팔일이 되매 아이를 할례하러 와서 그 부친의 이름을 따라 사가랴라 하고자 하더니
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
그 모친이 대답하여 가로되 `아니라 요한이라 할 것이라' 하매
61 «Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
저희가 가로되 `네 친족 중에 이 이름으로 이름한 이가 없다' 하고
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
그 부친께 형용하여 무엇으로 이름하려 하는가 물으니
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
저가 서판을 달라 하여 그 이름은 요한이라 쓰매 다 기이히 여기더라
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
이에 그 입이 곧 열리고 혀가 풀리며 말을 하여 하나님을 찬송하니
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
그 근처에 사는 자가 다 두려워하고 이 모든 말이 온 유대 산중에 두루 퍼지매
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
듣는 사람이 다 이 말을 마음에 두며 가로되 `이 아이가 장차 어찌 될꼬?' 하니 이는 주의 손이 저와 함께 하심이러라
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
그 부친 사가랴가 성령의 충만함을 입어 예언하여 가로되
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
`찬송하리로다 주 이스라엘의 하나님이여 그 백성을 돌아보사 속량하시며
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
우리를 위하여 구원의 뿔을 그 종 다윗의 집에 일으키셨으니
이것은 주께서 예로부터 거룩한 선지자의 입으로 말씀하신 바와 같이 (aiōn g165)
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
우리 원수에게서와 우리를 미워하는 모든 자의 손에서 구원하시는 구원이라
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
우리 조상을 긍휼히 여기시며 그 거룩한 언약을 기억하셨으니
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
곧 우리 조상 아브라함에게 맹세하신 맹세라
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
우리로 원수의 손에서 건지심을 입고
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
종신토록 주의 앞에서 성결과 의로 두려움이 없이 섬기게 하리라 하셨도다
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
이 아이여 네가 지극히 높으신 이의 선지자라 일컬음을 받고 주앞에 앞서 가서 그 길을 예비하여
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
주의 백성에게 그 죄 사함으로 말미암는 구원을 알게 하리니
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
이는 우리 하나님의 긍휼을 인함이라 이로써 돋는 해가 위로부터 우리에게 임하여
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
어두움과 죽음의 그늘에 앉은 자에게 비취고 우리 발을 평강의 길로 인도하시리로다' 하니라
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
아이가 자라며 심령이 강하여지며 이스라엘에게 나타나는 날까지 빈 들에 있으니라
