Lukas 1
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
Forsothe for manye men enforceden to ordeyne the tellyng of thingis, whiche ben fillid in vs,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
as thei that seyn atte the bigynnyng, and weren ministris of the word,
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
bitaken, it is seen also to me, hauynge alle thingis diligentli bi ordre, to write to thee,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
thou best Theofile, that thou knowe the treuthe of tho wordis, of whiche thou art lerned.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
In the daies of Eroude, kyng of Judee, ther was a prest, Sakarie bi name, of the sorte of Abia, and his wijf was of the douytris of Aaron, and hir name was Elizabeth.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
And bothe weren iust bifor God, goynge in alle the maundementis and iustifiyngis of the Lord, withouten pleynt.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
And thei hadden no child, for Elizabeth was bareyn, and bothe weren of grete age in her daies.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
And it bifel, that whanne Zacarie schulde do the office of preesthod, in the ordre of his cours tofor God,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
aftir the custome of the preesthod, he wente forth bi lot, and entride in to the temple, to encense.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
And al the multitude of the puple was with outforth, and preiede in the our of encensyng.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
And an aungel of the Lord apperide to hym, and stood on the riythalf of the auter of encense.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
And Zacarie seynge was afraied, and drede fel vpon hym.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
And the aungel seide to hym, Zacarie, drede thou not; for thi preyer is herd, and Elizabeth, thi wijf, schal bere to thee a sone, and his name schal be clepid Joon.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
And ioye and gladyng schal be to thee; and many schulen `haue ioye in his natyuyte.
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
For he schal be greet bifor the Lord, and he schal not drynke wyn and sidir, and he schal be fulfillid with the Hooli Goost yit of his modir wombe.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
And he schal conuerte many of the children of Israel to her Lord God;
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
and he schal go bifor hym in the spirit and the vertu of Helie; and he schal turne the hertis of the fadris in to the sones, and men out of bileue to the prudence of iust men, to make redi a perfit puple to the Lord.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
And Zacarie seide to the aungel, Wherof schal Y wite this? for Y am eld, and my wijf hath gon fer in to hir daies.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
And the aungel answeride, and seide to hym, For Y am Gabriel, that stonde niy bifor God; and Y am sent to thee to speke, and to euangelize to thee these thingis.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
And lo! thou schalt be doumbe, and thou schalt not mow speke til in to the dai, in which these thingis schulen be don; for thou hast not bileued to my wordis, whiche schulen be fulfillid in her tyme.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
And the puple was abidynge Zacarie, and thei wondriden, that he tariede in the temple.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
And he yede out, and myyte not speke to hem, and thei knewen that he hadde seyn a visioun in the temple. And he bikenyde to hem, and he dwellide stille doumbe.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
And it was don, whanne the daies of his office weren fulfillid, he wente in to his hous.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
And aftir these daies Elizabeth, his wijf, conseyuede, and hidde hir fyue monethis, and seide,
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
For so the Lord dide to me in the daies, in whiche he bihelde, to take awei my repreef among men.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
But in the sixte moneth the aungel Gabriel was sent fro God in to a citee of Galilee, whos name was Nazareth,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
to a maidyn, weddid to a man, whos name was Joseph, of the hous of Dauid; and the name of the maidun was Marie.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
And the aungel entride to hir, and seide, Heil, ful of grace; the Lord be with thee; blessid be thou among wymmen.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
And whanne sche hadde herd, sche was troublid in his word, and thouyte what maner salutacioun this was.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
And the aungel seide to hir, Ne drede thou not, Marie, for thou hast foundun grace anentis God.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
Lo! thou schalt conceyue in wombe, and schalt bere a sone, and thou schalt clepe his name Jhesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
This schal be greet, and he schal be clepid the sone of the Hiyeste; and the Lord God schal yeue to hym the seete of Dauid, his fadir,
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
and he schal regne in the hous of Jacob with outen ende, and of his rewme schal be noon ende. (aiōn g165)
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
And Marie seide to the aungel, On what maner schal this thing be doon, for Y knowe not man?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
And the aungel answeride, and seide to hir, The Hooly Goost schal come fro aboue in to thee, and the vertu of the Hiyeste schal ouerschadewe thee; and therfor that hooli thing that schal be borun of thee, schal be clepid the sone of God.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
And lo! Elizabeth, thi cosyn, and sche also hath conceyued a sone in hir eelde, and this moneth is the sixte to hir that is clepid bareyn;
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
for euery word schal not be inpossible anentis God.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
And Marie seide, Lo! the handmaydyn of the Lord; be it don to me aftir thi word. And the aungel departide fro hir.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
And Marie roos vp in tho daies, and wente with haaste in to the mounteyns, in to a citee of Judee.
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
And sche entride in to the hous of Zacarie, and grette Elizabeth.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
And it was don, as Elizabeth herde the salutacioun of Marie, the yong child in hir wombe gladide. And Elizabeth was fulfillid with the Hooli Goost,
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
and criede with a greet vois, and seide, Blessid be thou among wymmen, and blessid be the fruyt of thi wombe.
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
And whereof is this thing to me, that the modir of my Lord come to me?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
For lo! as the voice of thi salutacioun was maad in myn eeris, the yong child gladide in ioye in my wombe.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
And blessid be thou, that hast bileued, for thilke thingis that ben seid of the Lord to thee, schulen be parfitli don.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
And Marie seide, Mi soule magnyfieth the Lord,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
and my spirit hath gladid in God, myn helthe.
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
For he hath biholdun the mekenesse of his handmaidun.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
For lo! of this alle generaciouns schulen seie that Y am blessid. For he that is myyti hath don to me grete thingis, and his name is hooli.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
And his mercy is fro kynrede in to kynredes, to men that dreden hym.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
He made myyt in his arme, he scaterede proude men with the thouyte of his herte.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
He sette doun myyti men fro sete, and enhaunside meke men.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
He hath fulfillid hungri men with goodis, and he hath left riche men voide.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
He, hauynge mynde of his mercy, took Israel, his child;
as he hath spokun to oure fadris, to Abraham and to his seed, in to worldis. (aiōn g165)
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
And Marie dwellide with hir, as it were thre monethis, and turnede ayen in to hir hous.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
But the tyme of beryng child was fulfillid to Elizabeth, and sche bare a sone.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
And the neiyboris and cosyns of hir herden, that the Lord hadde magnyfied his mercy with hir; and thei thankiden hym.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
And it was don in the eiyte dai, thei camen to circumcide the child; and thei clepiden hym Zacarie, bi the name of his fadir.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
And his moder answeride, and seide, Nay, but he schal be clepid Joon.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
And thei seiden to hir, For no man is in thi kynrede, that is clepid this name.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
And thei bikeneden to his fadir, what he wolde that he were clepid.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
And he axynge a poyntil, wroot, seiynge, Joon is his name.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
And alle men wondriden. And anoon his mouth was openyd, and his tunge, and he spak, and blesside God.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
And drede was maad on alle her neiyboris, and alle these wordis weren pupplischid on alle the mounteyns of Judee.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
And alle men that herden puttiden in her herte, and seiden, What maner child schal this be? For the hoond of the Lord was with hym.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
And Zacarie, his fadir, was fulfillid with the Hooli Goost, and prophesiede,
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
and seide, Blessid be the Lord God of Israel, for he hath visitid, and maad redempcioun of his puple.
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
And he hath rerid to vs an horn of heelthe in the hous of Dauid, his child.
As he spak bi the mouth of hise hooli prophetis, that weren fro the world. (aiōn g165)
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
Helthe fro oure enemyes, and fro the hoond of alle men that hatiden vs.
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
To do merci with oure fadris, and to haue mynde of his hooli testament.
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
The greet ooth that he swoor to Abraham, oure fadir, to yyue hym silf to vs.
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
That we with out drede delyuered fro the hoond of oure enemyes,
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
serue to hym, in hoolynesse and riytwisnesse bifor hym in alle oure daies.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
And thou, child, schalt be clepid the prophete of the Hiyest; for thou schalt go bifor the face of the Lord, to make redi hise weies.
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
To yyue scyence of helthe to his puple, in to remyssioun of her synnes;
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
bi the inwardnesse of the merci of oure God, in the whiche he spryngynge vp fro an hiy hath visitid vs.
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
To yyue liyt to hem that sitten in derknessis and in schadewe of deeth; to dresse oure feet in to the weie of pees.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
And the child wexide, and was coumfortid in spirit, and was in desert placis `til to the dai of his schewing to Israel.
