Klagesangene 3
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
I am a man who has seen misery under the rod of Yahweh's fury.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
He drove me away and caused me to walk in darkness rather than light.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
Surely he turned his hand against me again and again, the whole day long.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
He made my flesh and my skin waste away; he broke my bones.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
He built up siege works against me, and surrounded me with bitterness and hardship.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
He made me live in dark places, like those who died long ago.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
He built a wall around me and I cannot escape. He made my chains heavy
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
and though I call out and cry for help, he shut out my prayer.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
He blocked my path with a wall of hewn stone; he made my paths crooked.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
He is like a bear waiting to ambush me, a lion in hiding;
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
he turned aside my paths, he has made me desolate.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
He bent his bow and set me as a target for his arrow.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
He pierced my kidneys with the arrows of his quiver.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
I became a laughingstock to all my people, the object of their taunting all day long.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
He filled me with bitterness and forced me to drink wormwood.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
He has made my teeth grind with gravel, and he made me cower in the ashes.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
My soul is deprived of peace; I have forgotten what happiness is.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
So I say, “My endurance has perished and so has my hope in Yahweh.”
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
Remember my affliction and my wanderings, the wormwood and bitterness.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
I continually remember it and I am bowed down within me.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
But I call this to mind and therefore I have hope:
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
The steadfast love of Yahweh never ceases and his compassions never end,
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
they are new every morning; your faithfulness is great.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
“Yahweh is my inheritance,” I said, therefore I will hope in him.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
Yahweh is good to those who wait for him, to the one who seeks him.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
It is good to wait silently for the salvation of Yahweh.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
Let him sit alone in silence, when it is laid upon him.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
Let him put his mouth in the dust—there may yet be hope.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
Let him offer his cheek to the one who strikes him, and let him be filled to the full with reproach.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
For the Lord will not reject us forever,
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
but though he causes grief, he will have compassion according to the abundance of his steadfast love.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
For he does not afflict from his heart or torment the children of mankind.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
To crush underfoot all the prisoners of the earth,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
to deny a man justice in the presence of the Most High,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
to deny justice to a person—the Lord would not approve such things!
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
Who has spoken and it came to pass, unless the Lord decreed it?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
Is it not from the mouth of the Most High that both calamities and the good come?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
How can any person alive complain? How can a person complain about the punishment for his sins?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
Let us examine our ways and test them, and let us return to Yahweh.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our hearts and our hands to God in the heavens:
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
“We have transgressed and rebelled, and you have not forgiven.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
You have covered yourself with anger and pursued us, you have killed and you have not spared.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
You have covered yourself with a cloud so that no prayer can pass through.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
You have made us like filthy scum and refuse among the nations.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
All our enemies curse us,
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
panic and pitfall have come upon us, ruin and destruction.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
My eyes flow with streams of tears because my people are destroyed.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
My eyes will shed tears without ceasing, without relief,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
until Yahweh from heaven looks down and sees.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
My eyes cause me grief because of all the daughters of my city.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
I have been hunted like a bird by those who were my enemies; they hunted me without a reason.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
They cast me into a pit and they threw a stone on me,
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
and they caused waters to overflow, covering my head. I said, 'I have been cut off!'
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
I called on your name, Yahweh, from the depths of the pit.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
You heard my voice when I said, 'Do not close your ear to my cry for help.'
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
You came near on the day I called on you; you said, 'Do not fear.'
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
Lord, you defended my case, you saved my life!
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
Yahweh, you have seen the wrong they have done to me; judge my case.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
You have seen their insults, all their plots against me—
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
You have heard their scorn, Yahweh, and all their plans regarding me.
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
The lips and the accusations of my enemies come against me all the day.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
Look at how they sit and then rise up; they mock me with their songs.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
Pay back to them, Yahweh, according to what they have done.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
You will let their hearts be shameless! May your condemnation be upon them!
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
You pursue them in anger and destroy them from under the heavens, Yahweh!”
