Klagesangene 3
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
ALEPH. I am the man that sees poverty, through the rod of his wrath upon me.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
He has taken me, and led me away into darkness, and not [into] light.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
Nay, against me has he turned his hand all the day.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
He has made old my flesh and my skin; he has broken my bones.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
BETH. He has built against me, and compassed my head, and brought travail [upon me].
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
He has set me in dark places, as them that have long been dead.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
He has builded against me, and I cannot come forth: he has made my brazen [chain] heavy.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
GIMEL. Yea, [though] I cry and shout, he shuts out my prayer.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
DALETH. He has built up my ways, he has hedged my paths;
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
he has troubled me, [as] a she-bear lying in wait: he is to me [as] a lion in secret places.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
He pursued [me] after I departed, and brought me to a stand: he has utterly ruined me.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
HE. He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
He has caused the arrows of his quiver to enter into my reins.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
I became a laughing-stock to all my people; and their song all the day.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
VAU. He has filled me with bitterness, he has drenched me with gall.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
And he has dashed out my teeth with gravel, he has fed me with ashes.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
He has also removed my soul from peace: I forgot prosperity.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
Therefore my success has perished, and my hope from the Lord.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
ZAIN. I remembered by reason of my poverty, and because of persecution my bitterness and gall shall be remembered;
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
and my soul shall meditate with me.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
This will I lay up in my heart, therefore I will endure.
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
HETH. [It is] the mercies of the Lord, that he has not failed me, because his compassions are not exhausted. Pity [us], O Lord, early [every] month: for we are not brought to an end, because his compassions are not exhausted.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
[They are] new every morning: great is thy faithfulness.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
The Lord is my portion, says my soul; therefore will I wait for him.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
TETH. The Lord is good to them that wait for him: the soul which shall seek him
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
[is] good, and shall wait for, and quietly expect salvation of the Lord.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
TETH. [It is] good for a man when he bears a yoke in his youth.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
He will sit alone, and be silent, because he has borne [it] upon him.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
JOD. He will give [his] cheek to him that smites him: he will be filled full with reproaches.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
For the Lord will not reject for ever.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
CHAPH. For he that has brought down will pity, and [that] according to the abundance of his mercy.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
He has not answered [in anger] from his heart, though he has brought low the children of a man.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
LAMED. To bring down under his feet all the prisoners of the earth,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
to turn aside the judgment of a man before the face of the Most High,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
to condemn a man [unjustly] in his judgment, the Lord has not given commandment.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
Who has thus spoken, and it has come to pass? the Lord has not commanded it.
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
Out of the mouth of the Most High there shall not come forth evil and good.
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
MEM. Why should a living man complain, a man concerning his sin?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
NUN. Our way has been searched out and examined, and we will turn to the Lord.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our hearts with [our] hand to the lofty One in heaven.
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
We have sinned, we have transgressed; and thou hast not pardoned.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
SAMECH. Thou has visited [us] in wrath, and driven us away: thou has slain, thou has not pitied.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
Thou hast veiled thyself with a cloud because of prayer, that I might be blind,
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
and be cast off. AIN. Thou hast set us [alone] in the midst of the nations.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
All our enemies have opened their mouth against us.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
Fear and wrath are come upon us, suspense and destruction.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
Mine eye shall pour down torrents of water, for the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
PHE. Mine eye is drowned [with tears], and I will not be silent, so that there shall be no rest,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
until the Lord look down, and behold from heaven.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
Mine eye shall prey upon my soul, because of all the daughters of the city.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
TSADE. The fowlers chased me as a sparrow, all mine enemies destroyed my life in a pit without cause,
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
and laid a stone upon me.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
Water flowed over my head: I said, I am cut off.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
KOPH. I called upon thy name, O Lord, out of the lowest dungeon.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
Thou heardest my voice: close not thine ears to my supplication.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
Thou drewest nigh to my help: in the day wherein I called upon thee thou saidst to me, Fear not.
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
RECHS. O Lord, thou has pleaded the causes of my soul; thou has redeemed my life.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
Thou hast seen, O Lord, my troubles: thou hast judged my cause.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
Thou hast seen all their vengeance, [thou hast looked] on all their devices against me.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
CHSEN. Thou hast heard their reproach [and] all their devices against me;
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
the lips of them that rose up against me, and their plots against me all the day;
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
their sitting down and their rising up: look thou upon their eyes.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
Thou wilt render them a recompense, O Lord, according to the works of their hands.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
THAU. Thou wilt give them [as] a covering, the grief of my heart.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
Thou wilt persecute them in anger, and wilt consume them from under the heaven, O Lord.
