Judas 1
1 Judas, Jesu Kristi tenar og Jakobs bror, til deim som er kalla, som er elska i Gud Fader og berga åt Jesus Kristus:
Jisu Kristo laksuh, nyia Jeems phoh ano Juud taangnawa arah le rah ah— Rangte Wah minchan nah nyia Jisu Kristo ih puipangha adoh tong suh ngo poonha erah mina loong asuh raangha:
2 Miskunn og fred og kjærleik vere med dykk i rikt mål!
Tenthet, semroongroong, nyia minchan loong ah sen suh hantek toom ang ah.
3 Kjære vener! Medan eg gjorde meg all umak for å skriva til dykk um vår sams frelsa, såg eg meg nøydd til å skriva til dykk med påminning um å strida for den trui som ein gong er yvergjevi til dei heilage.
Nga mongnook joonte loong, khopiiroidong tiit seng thoontang ih kap hi tiit ah mathan ese ih mi raang ang emathan ih raang kot suh thuntang, timnge liidih sen suh seek ih raang koh rumhala ah langla, ngah ih sen suh tenthun chaan kot raangtaan ih le ah raangtheng jaatjaat ih samthun tang rah langla, Rangte ih heh mina suh taksiit di roitang raang ih kotahe tuungmaang ah lamat haat theng ngeh tenchaan koh tahe erah tiit ah.
4 For nokre menneskje hev snikt seg inn, som denne domen er uppskriven for alt for lenge sidan: Ugudlege, som misbrukar vår Guds nåde til ukjurskap og neittar vår einaste husbond og Herre, Jesus Kristus.
Timnge liidih sengdung ni mararah mina rangte lajatte hotsu ih seng laktung ni hotnop rumhala, erah mina loong ih seng Rangte minchan tiitkhaap ah moong ki baat rumha, timnge liidih neng jootthih reeraang loong ah hoppat rumha, eno seng changte heh luulu nyia seng Teesu Jisu Kristo ah thaaju erumha. Teewadi Rangteele ni edut haat tiit ban baatta ah neng choh rumla.
5 Men sidan de no ein gong veit alt, vil eg minna dykk um at Herren, då han hadde frelst folket ut or Egyptarland, sidan tynte deim som ikkje trudde.
Sen ih arah loong ah jat choi ang an bah uh, Teesu ih teewadi Ijip nawa Ijirel mina loong jaasiit mamah ih puipang rumta, eno lini heh suh lahanpiite loong ah thet haat etta, erah loong tiit ah dokthun thuk suh nooklang.
6 Og dei englar som ikkje heldt fast ved sitt høge stand, men gjekk ifrå sin eigen heim, deim held han i varetekt i ævelege lekkjor under myrkret til domen på den store dagen; (aïdios g126)
Dokthun an, Rangte ih rangsah loong suh mathan reejih chaan korumta erah tah re rumta, erah thak naang ibah neng tongtheng dowa dok soon rumta, neng loong ah mabah uh lathah theng jaanruh ih laamang beng ni khak thinha, Rangte ih erah thin rumha rah Saakaan elong saadoh neng loong ah dut haat ete. (aïdios g126)
7 liksom Sodoma og Gomorra og byarne der ikring, då dei på same vis som desse dreiv hor og for etter framandt kjøt, ligg der til eit fyredøme, lidande ein æveleg elds refsing. (aiōnios g166)
Sodom nyia Gomora ah thaak dokthun thaak an, erah damdoh here dowa samnuh loong ah, erah dowa mih loong ah rangsah loong reeraangta likhiik raandi baaji nyia pangki pangki eh reeraang rumta loong ah: thoontang suh nyootbaat raangtaan ih neng loong ah lamettheng we adi hoocham thuk rumta. (aiōnios g166)
8 Og like vel gjer desse like eins: med di dei gjeng i draumar, gjer dei kjøtet ureint, vanvyrder herredøme og spottar høge magter.
Erah likhiikkhiik, arah mina loong ih neng teewah sakpuh raangtaan ih dah rum arah mangphe ban mang rumta; neng loong ih Rangte chaan aphaan nyia rang nawa phaakjaaja ih tong rum ano phoongpha rumha ah kaanju ih rumha.
9 Men då yverengelen Mikael trætta med djevelen um Mose likam, våga han ikkje å segja ein spottande dom, men sagde: «Herren refse deg!»
Rangsah luuwang Maikel bose emah tah reeraangta. Moses sakpuh raangtaan ih Hakhoh juungbaan damdi daan muita doh Maikel ih Hakhoh juungbaan suh dut haat jengkhaap naanli muh, enoothong amah liita, “Teesu ih choophaan ho!”
10 Men desse spottar det dei ikkje kjenner; men det dei av naturi skynar liksom dei vitlause dyr, med det tyner dei seg.
Enoothong arah mina loong ih tim uh lajat rumka di thaangju liilaang rumha; woma suiawui likhiikkhiik neng phoongdong ang thaang ih jat rumta, woma suiawui loong ah neng phoongdong nawa ih neng neng kah thet haat rum ah likhiik ah.
11 Usæle dei! for dei hev gjenge Kains veg og kasta seg inn i Bileams villa for vinning skuld og er tynte ved Korahs upprør.
Neng suh timthan echootheng angla! Neng loong ih Keen mamah reeta erah kap rumha. Ngun raangtaan ih nengthung nengtak marah Baalam thet reeta eradi koh rumha. Neng ah Korah mina thung ni lajun lapun angta likhiik ang rumla, eno neng ah heh likhiikkhiik thet haat rumta.
12 Desse er skamflekkjer ved dykkar kjærleiks-måltider, når dei utan blygsla sit i gilde med dykk og forar seg sjølve, vatslause skyer, som vert umdrivne av vindar, avlauva, fruktlause tre, tvo gonger utdøydde, upprykte med roti,
Arah mina loong ah nengthe nengkhoi muh larak lari thang ih sen sadung phaksat satheng ni roong phaksah halan rah ih, sen rangsoom khoon tonglan rah nyaan hoom rumha. Neng loong bah maama raangtaan ih ba sootsaam rumla. Neng loong ah jiingmuung ah pong ih tumhui adi rangphaat laphaat thukka likhiik ang rumla. Neng loong ah bang tiik tiik tokdi uh heh tiik latiikka likhiik nyia bang heh ruhiing dok hoom haat ano kah thoon hookti arah likhiik hookti rumla.
13 ville havbåror som skumar ut si eigi skam, villfarande stjernor, som kolmyrkret er etla åt i all æva. (aiōn g165)
Neng loong ah juungnuh dowa chophaanphaan juungkok likhiik ang rumla, neng rakri theng reeraang rumla rah tookwui likhiik noisok rumha. Neng loong ah etum khoomte ritsi loong likhiik ang rumla, neng suh Rangte ih roitang ih tongtheng hamong laamang thoon ah thinha. (aiōn g165)
14 Desse var det og Enok, den sjuande frå Adam, spådde um då han sagde: «Sjå, Herren kjem med sine mange tusund heilage
Adam sutoom satoom arok lidi tup arah Inok, heh ih neng loong tiit jaakhoh ni dook amah ih ban baatta: “Teesu ah lajen wettheng heh rangsah Esa loong damdoh raaha.
15 for å halda dom yver alle og refsa alle ugudlege for alle deira ugudlege gjerningar som dei gjorde, og for alle dei harde ord som dei tala imot honom, dei ugudlege syndarar!»
Thoontang dande rum ano dut haat rum ah, mamah liidih neng loong ih rangte neng damdi lajeete mootkaat likhiik moh rumta nyia rangdah mina loong ih Rangte miksuk jengkhaap ladok jeng theng kajeng rum ah likhiik jeng rumta!”
16 Desse er folk som murrar og klagar yver lagnaden, endå dei fer etter sine lyster, og deira munn talar skrøytande ord, endå dei gjøler for folk for vinning skuld.
Arah mina loong ah saarookwe ejaap eh rumla nyia wahoh suh luulu nan rumha; neng thung ethih thun rumha erah likhiikkhiik ih re rumla; neng teeteewah ejat noisok rumha eno wahoh loong ah neng lamlaang suh jengse lam ih nyoom rumha.
17 Men de, kjære, kom i hug dei ord som fyrr er tala av vår Herre Jesu Kristi apostlar!
Nga joonte loong, edok thun eh an, marah jaakhoh ni seng Teesu Jisu Kristo kaamwah loong ih baat tahan rah ah.
18 For dei sagde dykk, at i den siste tidi skal det koma spottarar, som fer etter sine ugudlege lyster.
Neng ih baat tahan, “Rangthoon doh, mina loong sen loong nyitkhuungte dong rumha, neng ah rangte muh ang rum ano neng tenthun maadi kala erah doh kaatte mina loong.”
19 Desse er dei som skil seg ut, naturlege menneskje som ikkje hev ånd.
Arah mina loong aju mih pheehoomte loong ah, neng loong ah neng ten thun nawa ih maak rumha, neng jinni Chiiala tajeeka.
20 Men de, kjære, uppbygg dykk sjølve på dykkar høgheilage tru! Bed i den Heilage Ande,
Enoothong nga joonte loong, sen teenuh teewah esa thoon tuungmaang adoh saarookwe rongtangtang ih tong an. Esa Chiiala chaan aphaan nawa ih rangsoom an,
21 og haldt dykk soleis i Guds kjærleik, medan de ventar på vår Herre Jesu Kristi miskunn til ævelegt liv! (aiōnios g166)
eno sen suh seng Teesu Jisu Kristo ih tenthet lam ih lathoon roidong kot suh bansok halan tok adoh Rangte minchan nah tong an. (aiōnios g166)
22 Og sume skal de tala til rettes av di dei tvilar,
Tenchi angte loong asuh sen ih tenthet eh an;
23 andre skal de frelsa med di de riv deim ut or elden, andre skal de miskunna med otte, so de hatar jamvel den kjolen som hev vorte urein av kjøtet!
wahoh loong ah we nawa dok hoom pang an; wahoh tenthet udoh echo damdoh re uh, eno neng rangdah nyamnyook nawa ih thet haat rumha loong nyuh akhat ah miksuk uh.
24 Men honom som er megtig til å halda dykk uppe so de ikkje snåvar, og føra dykk lytelause fram for sin herlegdom i fagnad,
Marah ih edattek theng dowa jenpang ho, eno kateng hoon hoono jen thoksiit ho nyia heh rangka theng nah tenroon ih thoksiit ho—
25 den einaste Gud, vår frelsar ved Jesus Kristus, vår Herre, honom høyrer herlegdom til og majestæt og velde og magt fyre all tid og no og i all æva. Amen. (aiōn g165)
Jisu Kristo seng Teesu jun di seng Pangte heh luulu Rangte, phoongpha, chaan aphaante, luungwanglong eno pante chaan aphaan toom ang ah, jaakhoh nawa ih amadi tuk, eno saarookwe heh men toom ang ah! Amen. (aiōn g165)
