Judas 1
1 Judas, Jesu Kristi tenar og Jakobs bror, til deim som er kalla, som er elska i Gud Fader og berga åt Jesus Kristus:
Jude of Jesus Christ servant, brother then of James, To those in God [the] Father (loved *N+KO) and in Jesus Christ kept called;
2 Miskunn og fred og kjærleik vere med dykk i rikt mål!
Mercy to you and peace and love would be multiplied.
3 Kjære vener! Medan eg gjorde meg all umak for å skriva til dykk um vår sams frelsa, såg eg meg nøydd til å skriva til dykk med påminning um å strida for den trui som ein gong er yvergjevi til dei heilage.
Beloved, all diligence using to write to you concerning shared (of us *NO) salvation, necessity I had to write to you exhorting [you] to contend earnestly for the once for all having been delivered to the saints faith.
4 For nokre menneskje hev snikt seg inn, som denne domen er uppskriven for alt for lenge sidan: Ugudlege, som misbrukar vår Guds nåde til ukjurskap og neittar vår einaste husbond og Herre, Jesus Kristus.
Came in stealthily for certain men, those long ago designated unto this condemnation, ungodly [ones], the of the God of us grace changing into sensuality and the only master (God *K) and Lord of us Jesus Christ denying.
5 Men sidan de no ein gong veit alt, vil eg minna dykk um at Herren, då han hadde frelst folket ut or Egyptarland, sidan tynte deim som ikkje trudde.
To remind now you I want, knowing you (everything, *N+KO) that (Lord *NK+O) once a people out of [the] land of Egypt having saved afterward those not having believed He destroyed.
6 Og dei englar som ikkje heldt fast ved sitt høge stand, men gjekk ifrå sin eigen heim, deim held han i varetekt i ævelege lekkjor under myrkret til domen på den store dagen; (aïdios g126)
[The] angels both not having kept their own domain but having left [their] own dwelling, unto [the] judgment of [the] great day in chains eternal under darkness He has kept; (aïdios g126)
7 liksom Sodoma og Gomorra og byarne der ikring, då dei på same vis som desse dreiv hor og for etter framandt kjøt, ligg der til eit fyredøme, lidande ein æveleg elds refsing. (aiōnios g166)
just as Sodom and Gomorrah and the around them cities in like manner with them having indulged in sexual immorality and having gone after flesh strange, are set forth as an example of fire eternal [the] penalty undergoing. (aiōnios g166)
8 Og like vel gjer desse like eins: med di dei gjeng i draumar, gjer dei kjøtet ureint, vanvyrder herredøme og spottar høge magter.
Likewise yet also these dreaming [ones] [the] flesh indeed defile, authority however they set aside, glorious [ones] however they blaspheme.
9 Men då yverengelen Mikael trætta med djevelen um Mose likam, våga han ikkje å segja ein spottande dom, men sagde: «Herren refse deg!»
But Michael the archangel, when with the devil disputing he was reasoning about Moses’ body, not did dare a judgment to bring against [him] blasphemy but said; Would [that] he rebuke you [the] Lord.
10 Men desse spottar det dei ikkje kjenner; men det dei av naturi skynar liksom dei vitlause dyr, med det tyner dei seg.
These however as much as indeed not they understood they denigrate; as much as however naturally as the irrational animals they understand, in these things they corrupt themselves.
11 Usæle dei! for dei hev gjenge Kains veg og kasta seg inn i Bileams villa for vinning skuld og er tynte ved Korahs upprør.
Woe to them, because in the way of Cain they went and to the error of Balaam for reward they rushed and in the rebellion of Korah they perished.
12 Desse er skamflekkjer ved dykkar kjærleiks-måltider, når dei utan blygsla sit i gilde med dykk og forar seg sjølve, vatslause skyer, som vert umdrivne av vindar, avlauva, fruktlause tre, tvo gonger utdøydde, upprykte med roti,
These are (the ones *no) in the love feasts of you hidden reefs, feasting together [with you] fearlessly themselves shepherding; clouds without water, by winds (being carried away, *N+kO) trees autumnal without fruit, twice having died, having been uprooted;
13 ville havbåror som skumar ut si eigi skam, villfarande stjernor, som kolmyrkret er etla åt i all æva. (aiōn g165)
waves wild of [the] sea foaming out their own shame, stars wandering to whom the gloom of darkness to (the *k) age has been reserved. (aiōn g165)
14 Desse var det og Enok, den sjuande frå Adam, spådde um då han sagde: «Sjå, Herren kjem med sine mange tusund heilage
He prophesied then also to these [the] seventh from Adam Enoch saying: Behold has come [the] Lord amidst holy [ones] myriads of His
15 for å halda dom yver alle og refsa alle ugudlege for alle deira ugudlege gjerningar som dei gjorde, og for alle dei harde ord som dei tala imot honom, dei ugudlege syndarar!»
to carry out judgment against all and (to convict *N+KO) (every *N+kO) (soul *N+KO) (of them *K) concerning all the works of ungodliness of them in which they have been ungodly, and concerning all the harsh [things] that spoke against Him sinners ungodly.
16 Desse er folk som murrar og klagar yver lagnaden, endå dei fer etter sine lyster, og deira munn talar skrøytande ord, endå dei gjøler for folk for vinning skuld.
These are grumblers discontented, after the lusts (of themselves *N+kO) following, and the mouth of them speaks great swelling [words], flattering faces of profit because.
17 Men de, kjære, kom i hug dei ord som fyrr er tala av vår Herre Jesu Kristi apostlar!
You yourselves however beloved, do remember the declarations which spoken beforehand by the apostles of the Lord of us Jesus Christ,
18 For dei sagde dykk, at i den siste tidi skal det koma spottarar, som fer etter sine ugudlege lyster.
for they were saying to you that (on [this] last *N+kO) (time *N+kO) there will be scoffers after their own passions following of ungodlinesses.
19 Desse er dei som skil seg ut, naturlege menneskje som ikkje hev ånd.
These are those causing divisions, worldly-minded, [the] Spirit not having.
20 Men de, kjære, uppbygg dykk sjølve på dykkar høgheilage tru! Bed i den Heilage Ande,
you yourselves however, beloved, building up yourselves in the most holy of you faith in [the] Spirit Holy praying,
21 og haldt dykk soleis i Guds kjærleik, medan de ventar på vår Herre Jesu Kristi miskunn til ævelegt liv! (aiōnios g166)
yourselves in [the] love of God do keep, awaiting the mercy of the Lord of us Jesus Christ unto life eternal. (aiōnios g166)
22 Og sume skal de tala til rettes av di dei tvilar,
And those who indeed (do have mercy on *NK+O) (are doubting, *N+kO)
23 andre skal de frelsa med di de riv deim ut or elden, andre skal de miskunna med otte, so de hatar jamvel den kjolen som hev vorte urein av kjøtet!
others however do save from (the *k) fire snatching, (to others then do show mercy *NO) with fear, hating even the by the flesh stained clothing.
24 Men honom som er megtig til å halda dykk uppe so de ikkje snåvar, og føra dykk lytelause fram for sin herlegdom i fagnad,
To Him now being able to keep (you *NK+O) from stumbling and to present [you] in the presence of the glory of Him blameless with exultation —
25 den einaste Gud, vår frelsar ved Jesus Kristus, vår Herre, honom høyrer herlegdom til og majestæt og velde og magt fyre all tid og no og i all æva. Amen. (aiōn g165)
to [the] only (wise *K) God Savior of us, (through Jesus Christ the Lord of us, *NO) [be] glory (and *k) majesty dominion and authority (before all the age *NO) and now and to all the ages, Amen. (aiōn g165)
