< Judas 1 >

1 Judas, Jesu Kristi tenar og Jakobs bror, til deim som er kalla, som er elska i Gud Fader og berga åt Jesus Kristus:
Jesuh Khrih kah sal, James kah a mana Judah loh Pa Pathen lamloh a lungnah tih Jesuh Khrih ah khoem tangtae la a khue rhoek taengah kan yaak sak.
2 Miskunn og fred og kjærleik vere med dykk i rikt mål!
Rhennah, ngaimongnah neh lungnah tah nangmih taengah ping saeh.
3 Kjære vener! Medan eg gjorde meg all umak for å skriva til dykk um vår sams frelsa, såg eg meg nøydd til å skriva til dykk med påminning um å strida for den trui som ein gong er yvergjevi til dei heilage.
Thintlo rhoek, mamih kah khangnah pakhat te nangmih taengah daek ham thahluenah muep om. Hlangcim rhoek taengah a paek tangnah te rhenten tungaep ham neh hloep ham te nangmih taengah kan daek he a kueknah la ka hmuh.
4 For nokre menneskje hev snikt seg inn, som denne domen er uppskriven for alt for lenge sidan: Ugudlege, som misbrukar vår Guds nåde til ukjurskap og neittar vår einaste husbond og Herre, Jesus Kristus.
Hlang a ngen tah hawn uh coeng. Te rhoek tah laitloeknah ham ana daek daengrhae coeng he. Baltalh rhoek loh mamih Pathen kah lungvatnah te omthenbawnnah la a thovael uh tih mamih kah a boeikung neh boeipa Jesuh Khrih paengrhaeng te a hnawt uh.
5 Men sidan de no ein gong veit alt, vil eg minna dykk um at Herren, då han hadde frelst folket ut or Egyptarland, sidan tynte deim som ikkje trudde.
Nangmih thoelh sak ka cai te boeih na ming uh coeng. Boeipa loh a pilnam te Egypt kho lamkah rhenten a hlawt tih aka tangnah pawt rhoek te a pabae ah a phae te ta.
6 Og dei englar som ikkje heldt fast ved sitt høge stand, men gjekk ifrå sin eigen heim, deim held han i varetekt i ævelege lekkjor under myrkret til domen på den store dagen; (aïdios g126)
Te phoeiah a hmakhuen te a ngaithuen uh pawt tih a imlo aka toeng puencawn rhoek te laitloeknah khohnin puei ham a hmuepnah khuiah hloong neh dungyan a khoh coeng. (aïdios g126)
7 liksom Sodoma og Gomorra og byarne der ikring, då dei på same vis som desse dreiv hor og for etter framandt kjøt, ligg der til eit fyredøme, lidande ein æveleg elds refsing. (aiōnios g166)
Sodom neh Gomorrah neh a taengvai khopuei rhoek bangla te rhoek kah omih te phek om. Cukhalh uh tih pumsa hnukah a hloeh la aka cet tah dungyan dantatnah hmai a yook te cueihlohnah lo a tawn coeng. (aiōnios g166)
8 Og like vel gjer desse like eins: med di dei gjeng i draumar, gjer dei kjøtet ureint, vanvyrder herredøme og spottar høge magter.
Amih vanbangla aka man long khaw pumsa la boi uh. Te dongah taemrhainah te a hnawt uh tih thangpomnah te a soehsal uh.
9 Men då yverengelen Mikael trætta med djevelen um Mose likam, våga han ikkje å segja ein spottande dom, men sagde: «Herren refse deg!»
Tedae puencawn boei Maikhael loh Moses kah rhok kawng ah rhaithae te a boelhkhoeh tih a oelh. Te vaengah soehsalnah a hong tih laitloeknah te a ngaingaih pawt dongah, “Boeipa loh nang n'toel saeh,” a ti nah.
10 Men desse spottar det dei ikkje kjenner; men det dei av naturi skynar liksom dei vitlause dyr, med det tyner dei seg.
Tedae amih loh a soehsal uh te rhep a ming uh moenih. A omnoek nen te suva bangla khohmang rhaita la a hmat uh tih te nen te poeih uh.
11 Usæle dei! for dei hev gjenge Kains veg og kasta seg inn i Bileams villa for vinning skuld og er tynte ved Korahs upprør.
Anunae amih aih, Kain kah longpuei ah pongpa uh. Balaam kah tholhhiknah thapang te a suntlak thil uh tih Korah kah pakainah dongah poci uh.
12 Desse er skamflekkjer ved dykkar kjærleiks-måltider, når dei utan blygsla sit i gilde med dykk og forar seg sjølve, vatslause skyer, som vert umdrivne av vindar, avlauva, fruktlause tre, tvo gonger utdøydde, upprykte med roti,
Na lungnah rhoek te tah thaelngong ah om tih loloh cahnoo uh. Amamih dawndah uh thae dae khohli loh khomai tuihang bangla la a khuen. Cangpa thingkung aka hul tah a phuk tih hnavoei la duek.
13 ville havbåror som skumar ut si eigi skam, villfarande stjernor, som kolmyrkret er etla åt i all æva. (aiōn g165)
Tuitunli kah tuiphu aka lueng loh amih kah yahkoi te a hom sak. Aisi hlangpoeng rhoek loh amih te yinnah khuikah a hmuepnah ah kumhal duela a khoem. (aiōn g165)
14 Desse var det og Enok, den sjuande frå Adam, spådde um då han sagde: «Sjå, Herren kjem med sine mange tusund heilage
Te dongah Adam lamloh a parhih kah Enok long khaw amih taengah a phong tih, “Boeipa tah amah kah hlangcim rhoek a thawngsang neh ha pawk coeng ke.
15 for å halda dom yver alle og refsa alle ugudlege for alle deira ugudlege gjerningar som dei gjorde, og for alle dei harde ord som dei tala imot honom, dei ugudlege syndarar!»
A cungkuem te laitloeknah saii ham neh amih kah hlangrhong khoboe boeih kongah hinglu boeih te toeltham ham om. Te nen te halang uh tih a cungkuem dongah mangkhak uh. Amah khaw te nen te hlangtholh neh baltalh la a cal thil uh.
16 Desse er folk som murrar og klagar yver lagnaden, endå dei fer etter sine lyster, og deira munn talar skrøytande ord, endå dei gjøler for folk for vinning skuld.
Amih tah kohuetkung neh muenyang la om uh. Amamih kah hoehhamnah bangla cet uh. Amih kah ka te khaw a puehkan la cal. Amah kah hoeikhangnah ham maelhmai a koeh uh.
17 Men de, kjære, kom i hug dei ord som fyrr er tala av vår Herre Jesu Kristi apostlar!
Tedae thintlo nangmih tah, mamih Boeipa Jesuh Khrih kah caeltueih rhoek lamloh a thui ollung te poek uh.
18 For dei sagde dykk, at i den siste tidi skal det koma spottarar, som fer etter sine ugudlege lyster.
Nangmih taengah, “Khohnin hnukkhueng ah tamdaengkung rhoek om ni, amih te hoehhamnah ah hlangrhong la pongpa uh,” a ti uh.
19 Desse er dei som skil seg ut, naturlege menneskje som ikkje hev ånd.
Amih tah aka paekboe sak rhoek ni. A coengnah loh mueihla a khueh uh moenih.
20 Men de, kjære, uppbygg dykk sjølve på dykkar høgheilage tru! Bed i den Heilage Ande,
Tedae thintlo rhoek, nangmih loh namamih kah tangnah cim dongah namamih te tlingtlawn uh lamtah Mueihla Cim ah thangthui uh.
21 og haldt dykk soleis i Guds kjærleik, medan de ventar på vår Herre Jesu Kristi miskunn til ævelegt liv! (aiōnios g166)
Pathen kah lungnah dongah namamih te tuem uh. Dungyan hingnah ham mamih Boeipa Jesuh Khrih kah rhennah te lamtawn uh. (aiōnios g166)
22 Og sume skal de tala til rettes av di dei tvilar,
Aka boelhkhoeh te khaw rhen uh mai.
23 andre skal de frelsa med di de riv deim ut or elden, andre skal de miskunna med otte, so de hatar jamvel den kjolen som hev vorte urein av kjøtet!
Te dongah amih a poelyoe rhoek te hmai khui lamloh khang uh. A tloe rhoek te rhihnah nen khaw rhen uh. Pumsa kah a nook angki te khaw tuei uh.
24 Men honom som er megtig til å halda dykk uppe so de ikkje snåvar, og føra dykk lytelause fram for sin herlegdom i fagnad,
Te long te na pai a cak ham n'tuem tih a thangpomnah hmaiah kohoenah neh a cuemthuek la m'pai sak thai coeng.
25 den einaste Gud, vår frelsar ved Jesus Kristus, vår Herre, honom høyrer herlegdom til og majestæt og velde og magt fyre all tid og no og i all æva. Amen. (aiōn g165)
Mamih khangkung Pathen bueng te mamih kah Boeipa Jesuh Khrih rhangneh thangpomnah, Boeilennah, thaomnah neh saithainah loh khosuen daengrhae hlan neh tahae lamkah kumhal boeih ah om saeh. Amen. (aiōn g165)

< Judas 1 >