< Johannes 8 >

1 Jesus gjekk til Oljeberget.
but Yeshua went to the Mount of Olives.
2 Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim.
Now very early in the morning, he came again into the temple, and all the people came to him, and he sat down and taught them.
3 Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom
Then the scribes and the Pharisees brought a woman taken in adultery, and having set her in the midst,
4 og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor.
they said to him, "Teacher, we found this woman in adultery, in the very act.
5 Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?»
Now in the Law, Moses commanded us to stone such. So what do you say?"
6 Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki.
Now they said this to test him, that they might have something to accuse him of. But Yeshua stooped down, and wrote on the ground with his finger.
7 Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!»
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
8 So lutte han seg ned att, og skreiv på marki.
Again he stooped down, and with his finger wrote on the ground.
9 Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der.
But when they heard it, they went out one by one, beginning from the oldest, even to the last, and he was left alone with the woman where she was, in the middle.
10 Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?»
Then Yeshua, standing up, said to her, "Woman, where are they? Did no one condemn you?"
11 «Ingen, Herre, » svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller, » sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!»
And she said, "No one, Lord." And Yeshua said, "Neither do I condemn you. Go, and sin no more."
12 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.»
Again, therefore, Yeshua spoke to them, saying, "I am the light of the world. He who follows me will not walk in the darkness, but will have the light of life."
13 Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.»
The Pharisees therefore said to him, "You testify about yourself. Your testimony is not valid."
14 Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av.
Yeshua answered them, "Even if I testify about myself, my testimony is true, for I know where I came from, and where I am going; but you do not know where I came from, or where I am going.
15 De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen;
You judge according to the flesh. I judge no one.
16 men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman.
Even if I do judge, my judgment is true, for I am not alone, but I am with the Father who sent me.
17 Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter.
It's also written in your Law that the testimony of two people is valid.
18 Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.»
I am one who testifies about myself, and the Father who sent me testifies about me."
19 «Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.»
They said therefore to him, "Where is your Father?" Yeshua answered, "You know neither me, nor my Father. If you knew me, you would know my Father also."
20 Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi.
Yeshua spoke these words in the treasury, as he taught in the temple. Yet no one arrested him, because his hour had not yet come.
21 Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.»
Yeshua said therefore again to them, "I am going away, and you will seek me, and you will die in your sins. Where I go, you cannot come."
22 «Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»»
The Jewish leaders therefore said, "Will he kill himself, that he says, 'Where I am going, you cannot come?'"
23 Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi;
He said to them, "You are from beneath. I am from above. You are of this world. I am not of this world.
24 difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.»
I said therefore to you that you will die in your sins; for unless you believe that I am he, you will die in your sins."
25 «Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus.
They said therefore to him, "Who are you?" Yeshua said to them, "Just what I have been saying to you from the beginning.
26 «Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.»
I have many things to speak and to judge concerning you. However he who sent me is true; and the things which I heard from him, these I say to the world."
27 Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um.
They did not understand that he spoke to them about the Father.
28 Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det.
Yeshua therefore said to them, "When you have lifted up the Son of Man, then you will know that I am he, and I do nothing of myself, but as the Father taught me, I say these things.
29 Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.»
He who sent me is with me. The Father hasn't left me alone, for I always do the things that are pleasing to him."
30 Då han tala so, trudde mange på honom.
As he spoke these things, many believed in him.
31 So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine,
Yeshua therefore said to those Judeans who had believed him, "If you remain in my word, then you are truly my talmidim.
32 og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.»
You will know the truth, and the truth will make you free."
33 «Me er Abrahams ætt, » lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»»
They answered him, "We are Abraham's descendants, and have never been in bondage to anyone. How can you say, 'You will be made free?'"
34 Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi.
Yeshua answered them, "Truly I tell you, everyone who commits sin is the slave of sin.
35 Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. (aiōn g165)
A slave does not live in the house forever. A son remains forever. (aiōn g165)
36 Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie.
So if the Son sets you free, you will be free indeed.
37 Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk.
I know that you are Abraham's descendants, yet you seek to kill me, because my word finds no place in you.
38 Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.»
I say the things which I have seen with my Father; and you also do the things which you have heard from your father."
39 «Vår far er Abraham, » svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde;
They answered him, "Our father is Abraham." Yeshua said to them, "If you were Abraham's children, you would do the works of Abraham.
40 men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham.
But now you seek to kill me, a man who has told you the truth, which I heard from God. Abraham did not do this.
41 De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor, » sagde dei; «me hev ein far, Gud!»
You do the works of your father." They said to him, "We were not born of sexual immorality. We have one Father, God."
42 Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg.
Therefore Yeshua said to them, "If God were your father, you would love me, for I came out and have come from God. For I have not come of myself, but he sent me.
43 «Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine!
Why do you not understand my speech? Because you cannot hear my word.
44 De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni.
You are of your father, the devil, and you want to do the desires of your father. He was a murderer from the beginning, and does not stand in the truth, because there is no truth in him. When he speaks a lie, he speaks on his own; for he is a liar, and its father.
45 Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje.
But because I tell the truth, you do not believe me.
46 Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje?
Which of you convicts me of sin? If I tell the truth, why do you not believe me?
47 Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.»
He who is of God hears the words of God. For this cause you do not hear, because you are not of God."
48 Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?»
Then the Judeans answered him, "Do not we say well that you are a Samaritan, and have a demon?"
49 Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg.
Yeshua answered, "I do not have a demon, but I honor my Father, and you dishonor me.
50 Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer.
But I do not seek my own glory. There is one who seeks and judges.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» (aiōn g165)
Truly, truly, I tell you, if a person keeps my word, he will never see death." (aiōn g165)
52 «No veit me at du er forgjord, » sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» (aiōn g165)
Then the Judeans said to him, "Now we know that you have a demon. Abraham died, and the prophets; and you say, 'If anyone keeps my word, he will never taste of death.' (aiōn g165)
53 Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?»
Are you greater than our father, Abraham, who died? The prophets died. Who do you make yourself out to be?"
54 Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud,
Yeshua answered, "If I glorify myself, my glory is nothing. It is my Father who glorifies me, of whom you say 'He is our God.'
55 men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord.
You have not known him, but I know him. If I said, 'I do not know him,' I would be like you, a liar. But I know him, and keep his word.
56 Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.»
Your father Abraham rejoiced to see my day. He saw it, and was glad."
57 «Du er endå ikkje femti år, » sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!»
The Judeans therefore said to him, "You are not yet fifty years old, and have you seen Abraham?"
58 Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.»
Yeshua said to them, "Truly, truly, I tell you, before Abraham came into existence, I AM."
59 Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet.
Therefore they took up stones to throw at him, but Yeshua was concealed, and went out of the temple.

< Johannes 8 >