Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After this Jesus went away to the other side of the Sea of Galilee (that is, the Sea of Tiberias).
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
A large crowd was following him because they saw the miraculous signs he was performing on the sick.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
So Jesus went up on the mountain and sat there with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
(Now the Jewish feast of the Passover was near.)
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
When Jesus lifted up his eyes and saw that a large crowd was coming to him, he said to Philip, “Where shall we buy bread so that these people may eat?”
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
(He said this to test him, for he himself knew what he was about to do.)
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip answered him, “Two hundred denarii worth of bread would not be sufficient for each of them to receive a little portion.”
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
Then one of his disciples, Andrew, the brother of Simon Peter, said to him,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
“There is a little boy here who has five barley loaves and two fish, but what good are they for so many people?”
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
Jesus said, “Have the people sit down.” (Now there was a lot of grass in that place.) So the men sat down, about five thousand in number.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
Then Jesus took the loaves, and after giving thanks, he distributed them to the disciples, and the disciples distributed them to those who were seated. He did the same with the fish, and the people ate as much as they wanted.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
When they were full, Jesus said to his disciples, “Gather together the pieces that are left over so that nothing is wasted.”
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
So they gathered them together and filled twelve baskets with the broken pieces from the five barley loaves that were left over by those who had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
When the people saw the sign that Jesus had done, they said, “This is truly the Prophet who is to come into the world.”
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
So Jesus, knowing that they were about to come and take him by force to make him king, withdrew to the mountain by himself.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
When evening came, his disciples went down to the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
and after getting into the boat, they started going across the sea to Capernaum. Darkness had already set in, but Jesus had not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
Then the sea became rough because a strong wind was blowing.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
When they had rowed about three or four miles, they saw Jesus approaching the boat, walking on the sea, and they were afraid.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But he said to them, “It is I; do not be afraid.”
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they were willing to receive him into the boat, and immediately the boat reached the land where they were heading.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
On the next day the crowd that had stayed on the other side of the sea realized that there had been no other boat there except the one Jesus' disciples had gotten into, and that Jesus himself had not gotten into the boat with his disciples, but that his disciples had gone away alone.
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
Then other boats from Tiberias came near the place where they had eaten the bread after the Lord had given thanks.
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
So when the crowd saw that neither Jesus nor his disciples were there, they themselves got into the boats and went to Capernaum, seeking Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
When they found him on the other side of the sea, they said to him, “Rabbi, when did yoʋ get here?”
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus answered them, “Truly, truly, I say to you, you are seeking me not because you saw signs, but because you ate the loaves and were filled.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Do not work for food that perishes, but for food that endures to eternal life, which the Son of Man will give you. For on him God the Father has set his seal.” (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
Then they said to him, “What must we do to do the works of God?”
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus answered them, “This is the work of God, that you believe in the one he has sent.”
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
So they said to him, “What sign then are yoʋ going to perform so that we may see it and believe yoʋ? What will yoʋ do?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers ate the manna in the wilderness, just as it is written, ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, it was not Moses who gave you the bread from heaven, but my Father gives you the true bread from heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is that which comes down from heaven and gives life to the world.”
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
So they said to him, “Sir, give us this bread always.”
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
Jesus said to them, “I am the bread of life; he who comes to me will never hunger, and he who believes in me will never thirst.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But as I told you, you have seen me and still you do not believe.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
Everyone the Father gives me will come to me, and I will never cast out anyone who comes to me.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I have come down from heaven not to do my own will, but the will of him who sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
And this is the will of the Father who sent me, that I should lose none of those he has given me, but should raise them up on the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
And this is the will of him who sent me, that everyone who looks to the Son and believes in him should have eternal life, and I will raise him up on the last day.” (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Then the Jews began to grumble about him because he said, “I am the bread that came down from heaven.”
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
They said, “Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How then can he say, ‘I have come down from heaven’?”
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
Jesus answered them, “Do not grumble among yourselves.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
No one can come to me unless the Father who sent me draws him, and I will raise him up on the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the Prophets, ‘They will all be taught by God.’ Everyone therefore who has heard and learned from the Father comes to me—
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
not that anyone has seen the Father, except he who is from God; he has seen the Father.
Truly, truly, I say to you, whoever believes in me has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and died.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
This is the bread that comes down from heaven, so that anyone may eat of it and not die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the living bread that has come down from heaven. If anyone eats of this bread, he will live forever. And the bread that I will give for the life of the world is my flesh.” (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
Then the Jews began to quarrel with one another, saying, “How can this man give us his flesh to eat?”
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
So Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, if you do not eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you have no life in yourselves.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
Whoever eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up on the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
For my flesh is true food, and my blood is true drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
Whoever eats my flesh and drinks my blood abides in me, and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
Just as the living Father sent me, and I live because of the Father, so whoever feeds on me will also live because of me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is the bread that came down from heaven, not as your fathers ate the manna, and died. Whoever eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
He said these things in a synagogue while teaching in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
After hearing this, many of his disciples said, “This is a hard saying; who can accept it?”
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
But Jesus, aware that his disciples were grumbling about this, said to them, “Does this offend you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
Then what if you see the Son of Man ascending to where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
It is the Spirit who gives life; the flesh is of no benefit. The words that I speak to you are spirit and life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But there are some among you who do not believe.” (For Jesus knew from the beginning which of them did not believe and who it was that would betray him.)
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
Then he said, “That is why I told you that no one can come to me unless it has been granted to him by my Father.”
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
At that point many of his disciples went back and no longer walked with him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
So Jesus said to the twelve, “Do you also want to go away?”
Simon Peter answered him, “Lord, to whom shall we go? Yoʋ have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
And we have come to believe and to know that yoʋ are the Christ, the Son of the living God.”
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jesus answered them, “Did I not choose you, the twelve? And yet one of you is a devil.”
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
(Now he was speaking about Judas Iscariot, the son of Simon, who was one of the twelve and would later betray him.)
