Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After these things Jesus went over the sea of Galilee, which is [the sea] of Tiberias.
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
And Jesus went up into a mountain, and there he sat with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
And the passover, a feast of the Jews, was nigh.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
When Jesus then lifted up [his] eyes, and saw a great company come unto him, he saith unto Philip, Whence shall we buy bread, that these may eat?
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, saith unto him,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
There is a lad here, which hath five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
And Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
And Jesus took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
When they were filled, he said unto his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
Therefore they gathered [them] together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above unto them that had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
Then those men, when they had seen the miracle that Jesus did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
When Jesus therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
And when even was [now] come, his disciples went down unto the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Jesus walking on the sea, and drawing nigh unto the ship: and they were afraid.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land whither they went.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one whereinto his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but [that] his disciples were gone away alone;
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
(Howbeit there came other boats from Tiberias nigh unto the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks: )
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
And when they had found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Labour not for the meat which perisheth, but for that meat which endureth unto everlasting life, which the Son of man shall give unto you: for him hath God the Father sealed. (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
Then said they unto him, What shall we do, that we might work the works of God?
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
They said therefore unto him, What sign shewest thou then, that we may see, and believe thee? what dost thou work?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father giveth you the true bread from heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is he which cometh down from heaven, and giveth life unto the world.
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
Then said they unto him, Lord, evermore give us this bread.
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
And Jesus said unto them, I am the bread of life: he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But I said unto you, That ye also have seen me, and believe not.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
All that the Father giveth me shall come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I came down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
And this is the Father’s will which hath sent me, that of all which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he saith, I came down from heaven?
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
Jesus therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
No man can come to me, except the Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, cometh unto me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Not that any man hath seen the Father, save he which is of God, he hath seen the Father.
Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me hath everlasting life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am that bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us [his] flesh to eat?
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in you.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eateth of this bread shall live for ever. (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
Many therefore of his disciples, when they had heard [this], said, This is an hard saying; who can hear it?
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said unto them, Doth this offend you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
[What] and if ye shall see the Son of man ascend up where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
It is the spirit that quickeneth; the flesh profiteth nothing: the words that I speak unto you, [they] are spirit, and [they] are life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
And he said, Therefore said I unto you, that no man can come unto me, except it were given unto him of my Father.
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
From that [time] many of his disciples went back, and walked no more with him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
Then said Jesus unto the twelve, Will ye also go away?
Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
And we believe and are sure that thou art that Christ, the Son of the living God.
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He spake of Judas Iscariot [the son] of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.
