Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After these things Jesus went over the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
And Jesus went up into a mountain, and there he sat with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
And the passover, a feast of the Jews, was near.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
When Jesus then lifted up his eyes, and saw a great company come to him, he says to Philip, From where shall we buy bread, that these may eat?
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, says to him,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
There is a lad here, which has five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
And Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
And Jesus took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
When they were filled, he said to his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
Therefore they gathered them together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above to them that had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
Then those men, when they had seen the miracle that Jesus did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
When Jesus therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
And when even was now come, his disciples went down to the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Jesus walking on the sea, and drawing near to the ship: and they were afraid.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But he says to them, It is I; be not afraid.
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land where they went.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one into where his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
(However, there came other boats from Tiberias near to the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks: )
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
And when they had found him on the other side of the sea, they said to him, Rabbi, when came you here?
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus answered them and said, Truly, truly, I say to you, You seek me, not because you saw the miracles, but because you did eat of the loaves, and were filled.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Labor not for the meat which perishes, but for that meat which endures to everlasting life, which the Son of man shall give to you: for him has God the Father sealed. (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
Then said they to him, What shall we do, that we might work the works of God?
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus answered and said to them, This is the work of God, that you believe on him whom he has sent.
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
They said therefore to him, What sign show you then, that we may see, and believe you? what do you work?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Then Jesus said to them, Truly, truly, I say to you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father gives you the true bread from heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is he which comes down from heaven, and gives life to the world.
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
Then said they to him, Lord, ever more give us this bread.
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
And Jesus said to them, I am the bread of life: he that comes to me shall never hunger; and he that believes on me shall never thirst.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But I said to you, That you also have seen me, and believe not.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
All that the Father gives me shall come to me; and him that comes to me I will in no wise cast out.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I came down from heaven, not to do my own will, but the will of him that sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
And this is the Father’s will which has sent me, that of all which he has given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
And this is the will of him that sent me, that every one which sees the Son, and believes on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he says, I came down from heaven?
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
Jesus therefore answered and said to them, Murmur not among yourselves.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
No man can come to me, except the Father which has sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every man therefore that has heard, and has learned of the Father, comes to me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Not that any man has seen the Father, save he which is of God, he has seen the Father.
Truly, truly, I say to you, He that believes on me has everlasting life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am that bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
This is the bread which comes down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
Then Jesus said to them, Truly, truly, I say to you, Except you eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, you have no life in you.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
Whoever eats my flesh, and drinks my blood, has eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
He that eats my flesh, and drinks my blood, dwells in me, and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
As the living Father has sent me, and I live by the Father: so he that eats me, even he shall live by me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eats of this bread shall live for ever. (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
Many therefore of his disciples, when they had heard this, said, This is an hard saying; who can hear it?
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said to them, Does this offend you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
What and if you shall see the Son of man ascend up where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
It is the spirit that vivifies; the flesh profits nothing: the words that I speak to you, they are spirit, and they are life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
And he said, Therefore said I to you, that no man can come to me, except it were given to him of my Father.
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
Then said Jesus to the twelve, Will you also go away?
Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? you have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
And we believe and are sure that you are that Christ, the Son of the living God.
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He spoke of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.
