Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After this, Jesus left to go to the other side of the Sea of Galilee (also known as the Sea of Tiberias).
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
A large crowd was following him, for they'd seen his miracles of healing.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
Jesus went up a hill and sat down there with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
The time for the Jewish festival of the Passover was approaching.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
When Jesus looked up, and saw a large crowd coming towards him, he asked Philip, “Where can we buy enough bread to feed all these people?”
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
He only asked this to see how Philip would respond, because Jesus already knew what he was going to do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
“Two hundred silver coins wouldn't buy enough bread to give everyone even just a little,” Philip replied.
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, spoke up.
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
“There's a boy here who has five barley loaves and a couple of fish, but what good is that when there are so many people?”
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
“Have everybody sit down,” Jesus said. There was plenty of grass there, so they all sat down, the men numbering around five thousand.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
Jesus took the bread, gave thanks, and had it handed out to the people as they sat there. Then he did the same with the fishes, making sure the people had as much as they wanted.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
Once they were all full, he said to his disciples, “Collect what's left over so nothing is wasted.”
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
So they collected and filled twelve baskets with the pieces of the five barley loaves the people had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
When the people saw this miracle, they said, “Surely this is the Prophet who was to come into the world.”
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
Jesus realized that they were about to force him to become their king, so he left them and went up into the hills to be by himself.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
When evening came, his disciples went down to the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
climbed into a boat, and headed across the water towards Capernaum. By now it was night and Jesus had not joined them yet.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
A strong wind began blowing and the sea grew rough.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
When they had rowed three or four miles, they saw Jesus walking on the sea, coming towards the boat. They were very frightened.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
“Don't be afraid!” he told them. “It's me.”
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they gladly took him into the boat, and immediately they reached the shore where they were going.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The next day the crowd that had stayed on the other side of the sea noticed that there had been only one boat there, and that Jesus had not got into the boat with his disciples, but they had left without him.
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
Then other boats arrived from Tiberias, landing near to the place where they'd eaten the bread once the Lord had blessed it.
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
Once the crowd realized that neither Jesus nor his disciples were there, they got into the boats and went over to Capernaum, looking for Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
When they found him on the other side of the sea, they asked him, “Rabbi, when did you get here?”
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
“I tell you the truth,” Jesus replied, “you're looking for me because you ate as much bread as you wanted, not because you understood the miracles.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Don't be preoccupied about food that doesn't last, but concentrate on the lasting food of eternal life which the Son of man will give you, for God the Father has placed his seal of approval on him.” (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
So they asked him, “What do we have to do in order to do what God wants?”
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus replied, “What God wants you to do is to trust in the one he sent.”
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
“What miracle are you going to perform for us to see so we can trust you? What are you able to do?” they asked.
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
“Our forefathers ate manna in the desert in fulfillment of the Scripture that says, ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
“I tell you the truth, it wasn't Moses who gave you bread from heaven,” Jesus replied. “It's my Father who gives you the true bread of heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is the one who comes from heaven and gives life to the world.”
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
“Lord, please give us this kind of bread all the time!” they said.
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
“I am the bread of life,” Jesus replied. “Anyone who comes to me will never be hungry again, and anyone who trusts in me will never be thirsty again.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But as I explained to you before, you have seen me, but you still don't trust me.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
All those the Father gives me will come to me, and I won't reject any of them.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I came down from heaven not to do what I want, but to do what the one who sent me wants.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
What he wants is for me not to lose anyone he has given to me, but for me to raise them up at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
What my Father wants is for everyone who sees the Son and trusts in him to have eternal life, and for me to raise them up at the last day.” (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Then the Jews began to grumble about him because he had said, “I am the bread that came down from heaven.”
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
They said, “Isn't this Jesus, the son of Joseph? We know his father and his mother. So how can he now tell us, ‘I came down from heaven’?”
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
“Stop grumbling to each other,” Jesus said.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
“No one can come to me unless the Father who sent me attracts them, and I will raise them up at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
As is written in Scripture by the prophets, ‘Everyone will be taught by God.’ Everyone who listens to and learns from the Father comes to me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Not that anyone has seen God, except he who is from God; he has seen the Father.
I tell you the truth: anyone who trusts in him has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your forefathers ate manna in the desert but they still died.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
But this is the bread that comes down from heaven, and anyone who eats it won't ever die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the life-giving bread from heaven, and anyone who eats this bread will live forever. The bread is my flesh that I give so that the world may live.” (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
Then the Jews argued heatedly among themselves. “How can this man give us his flesh to eat?” they asked.
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
Jesus told them, “I tell you the truth, unless you eat the flesh of the Son of man and drink his blood, you cannot truly live.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
Those who eat my flesh and drink my blood have eternal life, and I will raise them up at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
For my flesh is true food, and my blood is true drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
Those who eat my flesh and drink my blood remain in me, and I remain in them.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
Just as the life-giving Father sent me and I live because of the Father, so anyone who feeds on me will live because of me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
Now this is the bread that came down from heaven, not the kind your forefathers ate and still died. Anyone who eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
Jesus explained this while he was teaching in a synagogue at Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
Many of his disciples when they heard it said, “This is hard to accept! Who can follow it?”
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
Jesus saw that his disciples were complaining about this, so he asked them, “Are you offended by this?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
Then what if you were to see the Son ascend to where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
The Spirit gives life; the physical body doesn't do anything. The words I've told you are spirit and life!
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
Yet there are some of you who don't trust me.” (Jesus had known from the very beginning who didn't trust him, and who would betray him.)
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
Jesus added, “This is why I told you that no one can come to me unless it is made possible by the Father.”
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
From this time on many of Jesus' disciples gave up and no longer followed him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
Then Jesus asked the twelve disciples, “What about you? Do you want to leave as well?”
Simon Peter answered, “Lord, who would we follow? You're the one who has the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
We trust in you, and we're convinced that you are God's Holy One.”
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jesus replied, “Didn't I choose you, the twelve disciples? Yet one of you is a devil.”
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
(Jesus was referring to Judas, son of Simon Iscariot. He was the one of the twelve disciples who would betray Jesus.)
