Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After these things Jesus went over the Sea of Galilee, or Tiberias.
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
And a huge crowd was following Him because they had seen His signs that He kept performing on the sick.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
So Jesus went up on the mountain and sat down there with His disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
(Now the Passover, the feast of the Jews, was near.)
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
Then, raising His eyes and observing that a huge crowd was coming toward Him, Jesus says to Philip, “Where shall we buy bread so that these folks may eat?”
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
Now He said this to test him, for He Himself knew what He was about to do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip answered Him, “Two hundred denarii worth of bread would not be enough for them, so that each of them could receive a little.”
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of His disciples, Andrew, Simon Peter's brother, says to Him,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
“There is a little boy here who has five loaves of barley bread and two small fish, but what are they for so many?”
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
Then Jesus said, “Make the people recline.” Now there was plenty of grass in the place; so the men reclined, about five thousand in number.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
Then Jesus took the loaves, and having given thanks He distributed them to the disciples, and the disciples to those who were reclining; so too with the fish, as much as they wanted.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
So when they were full He says to His disciples, “Collect the leftover fragments so that nothing be wasted.”
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
So they collected and filled twelve baskets with fragments from the five barley loaves that were left over from those who had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
Now then, having seen the miraculous sign that Jesus performed the men said, “This One really is the Prophet who is to come into the world.”
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
So Jesus, perceiving that they were about to come and take Him by force to make Him king, withdrew up the mountain again by Himself, alone.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
Now as evening came on His disciples had gone down to the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
and getting into the boat they started to go across the sea toward Capernaum. Well it had been dark for a while and Jesus had not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
Further, the sea was being agitated by a strong wind blowing.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
Then, after they had rowed some three or four miles, they see Jesus walking on the sea and coming near the boat; and they were afraid.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But He said to them, “It is I; don't be afraid!”
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they wanted to receive Him into the boat, and immediately the boat was at the land to which they were going.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The next day the crowd that had stayed on the other side of the sea, having seen that there was no other boat there except the one into which His disciples had entered, and that Jesus had not gotten into the boat with His disciples but only His disciples had gone away—
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
although other boats had come from Tiberias, near the place where they ate the bread after the Lord had given thanks—
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
so when the crowd saw that neither Jesus nor His disciples were there, they got into the boats and went to Capernaum, looking for Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
When they found Him on another side of the sea they said to Him, “Rabbi, when did you get here?”
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus answered them and said: “Most assuredly I say to you, you are not seeking me because you saw miraculous signs, but because you ate the bread and were filled.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Do not work for the food that wastes away but for the food that endures into life eternal, which the Son of the Man will give you; because on Him God the Father has set His seal.” (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
So they said to Him, “What should we do so that we may work the works of God?”
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus answered and said to them, “This is the work of God, that you believe into the One whom He sent.”
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
So they said to Him: “Well then, what sign are you going to do so we may see and believe you? What are you going to perform?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers ate the manna in the desert, just as it is written: ‘He gave them bread from Heaven to eat.’”
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Then Jesus said to them: “Most assuredly I say to you, Moses did not give you the bread from Heaven, but my Father gives you the true bread from Heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is the One coming down out of Heaven and giving Life to the world.”
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
Then they said to Him, “Lord, give us this bread always.”
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
So Jesus said to them: “I am the bread of the Life. Whoever comes to me will never hunger, and whoever believes into me will never thirst.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But, as I told you, you have actually seen me, yet you do not believe.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
All that the Father gives me will come to me, and the one who comes to me I will not throw out;
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
because it is not to do my own will that I have come down out of Heaven, but the will of the One who sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
Now this is the will of the Father who sent me, that I should lose nothing out of all that He has given me, but should raise it up at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
Again this is the will of Him who sent me, that everyone who ‘sees’ the Son and believes into Him may have eternal life, and I will raise him up at the last day.” (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Then the Jews started complaining about Him, because He said, “I am the bread that came down out of Heaven.”
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
And they were saying: “Isn't this Jesus the son of Joseph, whose father and mother we know? So how can he say, ‘I have come down out of Heaven’?”
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
So Jesus answered and said to them: “Stop complaining among yourselves.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
No one is able to come to me unless the Father who sent me draws him, and I will raise him up at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the prophets, ‘And they will all be taught by God.’ Therefore everyone who listens and learns from the Father comes to me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
(Not that anyone has seen the Father, except the One who is from God—He has seen the Father.)
Most assuredly I say to you: the one believing into me has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
“I am the bread of the Life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers ate manna in the desert, and they died.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
This is the bread that comes down out of Heaven, so that anyone may eat of it and not die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the living bread which came down out of Heaven. If anyone eats of this bread he will live forever. Actually, the bread that I will give is my flesh, which I will give on behalf of the life of the world.” (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
At that the Jews started quarrelling among themselves, saying, “How can this man give us his flesh to eat?!”
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
So Jesus said to them: “Most assuredly I say to you, unless you eat the flesh of the Son of the Man and drink His blood, you do not have Life within yourselves.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
Whoever chews my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
Really, my flesh is genuine food and my blood is genuine drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
Whoever chews my flesh and drinks my blood abides in me and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
Just as the living Father sent me and I live because of the Father, so also the one who feeds on me will live because of me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is the bread that came down out of Heaven. Whoever feeds on this bread of mine will live forever (in contrast to your fathers who ate the manna and died).” (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
He said these things while teaching in a synagogue in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
Therefore, upon hearing this many from among His disciples said: “This word is hard! Who is able to hear it?”
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
So Jesus, knowing in Himself that His disciples were complaining about this, said to them: “Does this offend you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
What if you should see the Son of the Man going up to where He was at first?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
The Spirit is the One who makes alive; the flesh does not benefit anything. The words that I speak to you are spirit, are Life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But there are some among you who do not believe.” (For Jesus knew from the start who they were who did not believe, and who was betraying Him.)
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
And He said, “That is why I told you that no one can come to me unless it has been granted to him by my Father.”
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
From that time many of His disciples turned back and stopped going around with Him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
So Jesus said to the twelve, “You don't want to go away too, do you?”
So Simon Peter answered Him: “Lord, to whom shall we go? You have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
Further, we have come to believe and to know that you are the Christ, the Son of the Living God!”
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
He said to them: “Did I myself not choose you twelve? Yet one of you is a devil.”
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He was referring to Judas Iscariot, son of Simon, for it was he who would betray Him, being one of the twelve.
