Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After these things Jesus went away to the other side of the sea of Galilee — that is, the sea of Tiberias.
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
And a great number of people went after him because they saw the signs which he did on those who were ill.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
Then Jesus went up the mountain and was seated there with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
Now the Passover, a feast of the Jews, was near.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
Lifting up his eyes, Jesus saw a great number of people coming to where he was, and he said to Philip, Where may we get bread for all these people?
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
This he said, testing him: for he had no doubt what he himself would do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip made answer, Bread to the value of two hundred pence would not be enough even to give everyone a little.
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of his disciples, Andrew, the brother of Simon Peter, said to Jesus,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
There is a boy here with five barley cakes and two fishes: but what is that among such a number?
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
Jesus said, Let the people be seated. Now there was much grass in that place. And those seated on the grass were about five thousand.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
Then Jesus took the cakes and having given praise to God, he gave them to the people who were seated, and the fishes in the same way, as much as they had need of.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
And when they had had enough, Jesus said to his disciples, Take up the broken bits which are over, so that nothing may be wasted.
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
So they took them up: twelve baskets full of broken bits of the five cakes which were over after the people had had enough.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
And when the people saw the sign which he had done, they said, Truly, this is the prophet who is to come into the world.
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
Now when Jesus saw that the people were about to come and take him by force to make him a king, he went away again up the mountain by himself.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
When evening came the disciples went down to the sea;
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
And they took a boat and went across the sea in the direction of Capernaum. By then it was dark and still Jesus had not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
The sea was getting rough because of a strong wind which was blowing.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
After they had gone three or four miles they saw Jesus walking on the sea and coming near to the boat; and they had great fear.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But he said to them, It is I, have no fear.
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they readily took him into the boat: and straight away the boat was at the land to which they were going.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The day after, the people who were on the other side of the sea saw that only one small boat had been there, that Jesus had not gone in that boat with the disciples, but that the disciples had gone away by themselves.
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
Some other boats, however, came from Tiberias near to the place where they had taken the bread after the Lord had given praise.
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
So when the people saw that Jesus was not there, or his disciples, they got into those boats and went over to Capernaum looking for Jesus.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
And when they came across him on the other side of the sea they said, Rabbi, when did you come here?
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus, answering them, said, Truly I say to you, You come after me, not because you saw signs, but because you were given the bread and had enough.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Let your work not be for the food which comes to an end, but for the food which goes on for eternal life, which the Son of man will give to you, for on him has God the Father put his mark. (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
Then they said to him, How may we do the works of God?
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus, answering, said to them, This is to do the work of God: to have faith in him whom God has sent.
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
So they said, What sign do you give us, so that we may see and have faith in you? What do you do?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers had the manna in the waste land, as the Writings say, He gave them bread from heaven.
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Jesus then said to them, Truly I say to you, What Moses gave you was not the bread from heaven; it is my Father who gives you the true bread from heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
The bread of God is the bread which comes down out of heaven and gives life to the world.
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
Ah, Lord, they said, give us that bread for ever!
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
And this was the answer of Jesus: I am the bread of life. He who comes to me will never be in need of food, and he who has faith in me will never be in need of drink.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But it is as I said to you: you have seen me, and still you have no faith.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
Whatever the Father gives to me will come to me; and I will not send away anyone who comes to me.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I have come down from heaven, not to do my pleasure, but the pleasure of him who sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
And this is the pleasure of him who sent me, that I am not to let out of my hands anything which he has given me, but I am to give it new life on the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
This, I say, is my Father's pleasure, that everyone who sees the Son and has faith in him may have eternal life: and I will take him up on the last day. (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Now the Jews said bitter things about Jesus because of his words, I am the bread which came down from heaven.
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we have seen? How is it then that he now says, I have come down from heaven?
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
Jesus made answer and said, Do not say things against me, one to another.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
No man is able to come to me if the Father who sent me does not give him the desire to come: and I will take him up from the dead on the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
The writings of the prophets say, And they will all have teaching from God. Everyone whose ears have been open to the teaching of the Father comes to me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Not that anyone has ever seen the Father; only he who is from God, he has seen the Father.
Truly I say to you, He who has faith in me has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers took the manna in the waste land — and they are dead.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
The bread which comes from heaven is such bread that a man may take it for food and never see death.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the living bread which has come from heaven: if any man takes this bread for food he will have life for ever: and more than this, the bread which I will give is my flesh which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
Then the Jews had an angry discussion among themselves, saying, How is it possible for this man to give us his flesh for food?
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
Then Jesus said to them, Truly I say to you, If you do not take the flesh of the Son of man for food, and if you do not take his blood for drink, you have no life in you.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
He who takes my flesh for food and my blood for drink has eternal life: and I will take him up from the dead at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
My flesh is true food and my blood is true drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
He who takes my flesh for food and my blood for drink is in me and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
As the living Father has sent me, and I have life because of the Father, even so he who takes me for his food will have life because of me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is the bread which has come down from heaven. It is not like the food which your fathers had: they took of the manna, and are dead; but he who takes this bread for food will have life for ever. (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
Jesus said these things in the Synagogue while he was teaching at Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
Then, hearing this, a number of his disciples said, This is a hard saying; who is able to take in such teaching?
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
When Jesus became conscious that his disciples were protesting about what he said, he said to them, Does this give you trouble?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
What then will you say if you see the Son of man going up to where he was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
The spirit is the life giver; the flesh is of no value: the words which I have said to you are spirit and they are life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But still some of you have no faith. For it was clear to Jesus from the first who they were who had no faith, and who it was who would be false to him.
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
And he said, This is why I said to you, No man is able to come to me if he is not given the power to do so by the Father.
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
Because of what he said, a number of the disciples went back and would no longer go with him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
So Jesus said to the twelve, Have you a desire to go away?
Then Simon Peter gave this answer: Lord, to whom are we to go? you have the words of eternal life; (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
And we have faith and are certain that you are the Holy One of God.
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Then Jesus said, Did I not make a selection of you, the twelve, and one of you is a son of the Evil One?
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He was talking of Judas, the son of Simon Iscariot. It was he who was to be false to Jesus — one of the twelve.
