Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
After this, Jesus crossed to the other side of the Sea of Galilee (that is, the Sea of Tiberias).
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
A large crowd followed Him because they saw the signs He was performing on the sick.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
Then Jesus went up on the mountain and sat down with His disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
Now the Jewish Feast of the Passover was near.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
When Jesus looked up and saw a large crowd coming toward Him, He said to Philip, “Where can we buy bread for these people to eat?”
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
But He was asking this to test him, for He knew what He was about to do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philip answered, “Two hundred denarii would not buy enough bread for each of them to have a small piece.”
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
One of His disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, said to Him,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
“Here is a boy with five barley loaves and two small fish. But what difference will these make among so many?”
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
“Have the people sit down,” Jesus said. Now there was plenty of grass in that place, so the men sat down, about five thousand of them.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
Then Jesus took the loaves and the fish, gave thanks, and distributed to those who were seated as much as they wanted.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
And when everyone was full, He said to His disciples, “Gather the pieces that are left over, so that nothing will be wasted.”
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
So they collected them and filled twelve baskets with the pieces of the five barley loaves left over by those who had eaten.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
When the people saw the sign that Jesus had performed, they began to say, “Truly this is the Prophet who is to come into the world.”
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
Then Jesus, realizing that they were about to come and make Him king by force, withdrew again to a mountain by Himself.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
When evening came, His disciples went down to the sea,
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
got into a boat, and started across the sea to Capernaum. It was already dark, and Jesus had not yet gone out to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
A strong wind was blowing, and the sea grew agitated.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
When they had rowed about three or four miles, they saw Jesus approaching the boat, walking on the sea—and they were terrified.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But Jesus spoke up: “It is I; do not be afraid.”
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
Then they were willing to take Him into the boat, and at once the boat reached the shore where they were heading.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The next day, the crowd that had remained on the other side of the sea realized that only one boat had been there, and that Jesus had not boarded it with His disciples, but they had gone away alone.
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
However, some boats from Tiberias landed near the place where the people had eaten the bread after the Lord had given thanks.
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
So when the crowd saw that neither Jesus nor His disciples were there, they got into the boats and went to Capernaum to look for Him.
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
When they found Him on the other side of the sea, they asked Him, “Rabbi, when did You get here?”
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jesus replied, “Truly, truly, I tell you, it is not because you saw these signs that you are looking for Me, but because you ate the loaves and had your fill.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Do not work for food that perishes, but for food that endures to eternal life, which the Son of Man will give you. For on Him God the Father has placed His seal of approval.” (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
Then they inquired, “What must we do to perform the works of God?”
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jesus replied, “The work of God is this: to believe in the One He has sent.”
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
So they asked Him, “What sign then will You perform, so that we may see it and believe You? What will You do?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers ate the manna in the wilderness, as it is written: ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Jesus said to them, “Truly, truly, I tell you, it was not Moses who gave you the bread from heaven, but it is My Father who gives you the true bread from heaven.
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
For the bread of God is He who comes down from heaven and gives life to the world.”
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
“Sir,” they said, “give us this bread at all times.”
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
Jesus answered, “I am the bread of life. Whoever comes to Me will never hunger, and whoever believes in Me will never thirst.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But as I stated, you have seen Me and still you do not believe.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
Everyone the Father gives Me will come to Me, and the one who comes to Me I will never drive away.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
For I have come down from heaven, not to do My own will, but to do the will of Him who sent Me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
And this is the will of Him who sent Me, that I shall lose none of those He has given Me, but raise them up at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
For it is My Father’s will that everyone who looks to the Son and believes in Him shall have eternal life, and I will raise him up at the last day.” (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
At this, the Jews began to grumble about Jesus because He had said, “I am the bread that came down from heaven.”
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
They were asking, “Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How then can He say, ‘I have come down from heaven?’”
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
“Stop grumbling among yourselves,” Jesus replied.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
“No one can come to Me unless the Father who sent Me draws him, and I will raise him up at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the Prophets: ‘And they will all be taught by God.’ Everyone who has heard the Father and learned from Him comes to Me—
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
not that anyone has seen the Father except the One who is from God; only He has seen the Father.
Truly, truly, I tell you, he who believes has eternal life. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers ate the manna in the wilderness, yet they died.
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
This is the bread that comes down from heaven, so that anyone may eat of it and not die.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the living bread that came down from heaven. If anyone eats of this bread, he will live forever. And this bread, which I will give for the life of the world, is My flesh.” (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
At this, the Jews began to argue among themselves, “How can this man give us His flesh to eat?”
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
So Jesus said to them, “Truly, truly, I tell you, unless you eat the flesh and drink the blood of the Son of Man, you have no life in you.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
Whoever eats My flesh and drinks My blood has eternal life, and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
For My flesh is real food, and My blood is real drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
Whoever eats My flesh and drinks My blood remains in Me, and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
Just as the living Father sent Me and I live because of the Father, so also the one who feeds on Me will live because of Me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is the bread that came down from heaven. Unlike your fathers, who ate the manna and died, the one who eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
Jesus said this while teaching in the synagogue in Capernaum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
On hearing it, many of His disciples said, “This is a difficult teaching. Who can accept it?”
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
Aware that His disciples were grumbling about this teaching, Jesus asked them, “Does this offend you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
Then what will happen if you see the Son of Man ascend to where He was before?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
The Spirit gives life; the flesh profits nothing. The words I have spoken to you are spirit and they are life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
However, there are some of you who do not believe.” (For Jesus had known from the beginning which of them did not believe and who would betray Him.)
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
Then Jesus said, “This is why I told you that no one can come to Me unless the Father has granted it to him.”
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
From that time on many of His disciples turned back and no longer walked with Him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
So Jesus asked the Twelve, “Do you want to leave too?”
Simon Peter replied, “Lord, to whom would we go? You have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
We believe and know that You are the Holy One of God.”
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jesus answered them, “Have I not chosen you, the Twelve? Yet one of you is a devil!”
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He was speaking about Judas, the son of Simon Iscariot. For although Judas was one of the Twelve, he was later to betray Jesus.
