Johannes 5

1 Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.

After these things, there was a feast day of the Jews, and so Jesus ascended to Jerusalem.

2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;

Now at Jerusalem is the Pool of Evidence, which in Hebrew is known as the Place of Mercy; it has five porticos.

3 i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;

Along these lay a great multitude of the sick, the blind, the lame, and the withered, waiting for the movement of the water.

4 for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.

Now at times an Angel of the Lord would descend into the pool, and so the water was moved. And whoever descended first into the pool, after the motion of the water, he was healed of whatever infirmity held him.

5 No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.

And there was a certain man in that place, having been in his infirmity for thirty-eight years.

6 Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»

Then, when Jesus had seen him reclining, and when he realized that he had been afflicted for a long time, he said to him, “Do you want to be healed?”

7 «Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»

The invalid answered him: “Lord, I do not have any man to put me in the pool, when the water has been stirred. For as I am going, another descends ahead of me.”

8 Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»

Jesus said to him, “Rise, take up your stretcher, and walk.”

9 Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;

And immediately the man was healed. And he took up his stretcher and walked. Now this day was the Sabbath.

10 difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»

Therefore, the Jews said to the one who had been healed: “It is the Sabbath. It is not lawful for you to take up your stretcher.”

11 Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»

He answered them, “The one who healed me, he said to me, ‘Take up your stretcher and walk.’”

12 Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»

Therefore, they questioned him, “Who is that man, who said to you, ‘Take up your bed and walk?’”

13 Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.

But the one who had been given health did not know who it was. For Jesus had turned aside from the crowd gathered in that place.

14 Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»

Afterwards, Jesus found him in the temple, and he said to him: “Behold, you have been healed. Do not choose to sin further, otherwise something worse may happen to you.”

15 Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.

This man went away, and he reported to the Jews that it was Jesus who had given him health.

16 Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.

Because of this, the Jews were persecuting Jesus, for he was doing these things on the Sabbath.

17 Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»

But Jesus answered them, “Even now, my Father is working, and I am working.”

18 Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.

And so, because of this, the Jews were seeking to kill him even more so. For not only did he break the Sabbath, but he even said that God was his Father, making himself equal to God.

19 So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.

Then Jesus responded and said to them: “Amen, amen, I say to you, the Son is not able to do anything of himself, but only what he has seen the Father doing. For whatever he does, even this does the Son do, similarly.

20 For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.

For the Father loves the Son, and he shows him all that he himself does. And greater works than these will he show him, so much so that you shall wonder.

21 For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.

For just as the Father raises the dead and gives life, so also does the Son give life to whomever he wills.

22 For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,

For the Father does not judge anyone. But he has given all judgment to the Son,

23 so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.

so that all may honor the Son, just as they honor the Father. Whoever does not honor the Son, does not honor the Father who sent him.

24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)

Amen, amen, I say to you, that whoever hears my word, and believes in him who sent me, has eternal life, and he does not go into judgment, but instead he crosses from death into life. (aiōnios g166)

25 Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.

Amen, amen, I say to you, that the hour is coming, and it is now, when the dead shall hear the voice of the Son of God; and those who hear it shall live.

26 For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;

For just as the Father has life in himself, so also has he granted to the Son to have life in himself.

27 og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.

And he has given him the authority to accomplish judgment. For he is the Son of man.

28 De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,

Do not be amazed at this. For the hour is coming in which all who are in the grave shall hear the voice of the Son of God.

29 og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.

And those who have done good shall go forth to the resurrection of life. Yet truly, those who have done evil shall go to the resurrection of judgment.

30 Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.

I am not able to do anything of myself. As I hear, so do I judge. And my judgment is just. For I do not seek my own will, but the will of him who sent me.

31 Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.

If I offer testimony about myself, my testimony is not true.

32 Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.

There is another who offers testimony about me, and I know that the testimony which he offers about me is true.

33 De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.

You sent to John, and he offered testimony to the truth.

34 Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.

But I do not accept testimony from man. Instead, I say these things, so that you may be saved.

35 Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.

He was a burning and shining light. So you were willing, at the time, to exult in his light.

36 Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.

But I hold a greater testimony than that of John. For the works which the Father has given to me, so that I may complete them, these works themselves that I do, offer testimony about me: that the Father has sent me.

37 Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,

And the Father who has sent me has himself offered testimony about me. And you have never heard his voice, nor have you beheld his appearance.

38 og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.

And you do not have his word abiding in you. For the one whom he sent, the same you would not believe.

39 De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)

Study the Scriptures. For you think that in them you have eternal life. And yet they also offer testimony about me. (aiōnios g166)

40 Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.

And you are not willing to come to me, so that you may have life.

41 Eg tek ikkje mot æra av menneskje,

I do not accept glory from men.

42 men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.

But I know you, that you do not have the love of God within you.

43 Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!

I have come in the name of my Father, and you do not accept me. If another will arrive in his own name, him you will accept.

44 Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?

How are you able to believe, you who accept glory from one another and yet do not seek the glory that is from God alone?

45 De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.

Do not consider that I might accuse you with the Father. There is one who accuses you, Moses, in whom you hope.

46 For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.

For if you were believing in Moses, perhaps you would believe in me also. For he wrote about me.

47 Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»

But if you do not believe by his writings, how will you believe by my words?”