Johannes 20
1 Tidleg den fyrste dagen i vika, medan det endå var myrkt, kjem Maria Magdalena til gravi, og ser at steinen er teken burt frå gravi.
Now on the first day of the week Mary Magdalene cometh early in the morning, while it was yet dark, to the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre.
2 Ho spring av stad, og kjem til Simon Peter og den andre læresveinen, han som Jesus elska, og segjer til deim: «Dei hev teke Herren ut or gravi, og me veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
She therefore runneth and cometh to Simon Peter, and to the other disciple whom Jesus loved, and saith unto them, They have taken away the Lord out of the sepulchre, and we know not where they have laid Him.
3 Då tok dei ut, både Peter og den andre læresveinen, og gav seg på vegen til gravi.
Peter therefore went out, and that other disciple, and came to the sepulchre.
4 Dei sprang båe saman; so sprang den andre læresveinen fyre, forare enn Peter, og kom fyrst til gravi.
So they both ran together, but the other disciple out-ran Peter, and came first to the sepulchre:
5 Han lutte seg ned og glytte inn; då såg han at lindarne låg der; men han gjekk ikkje inn.
and stooping down to look in saw the linen cloths lying; but did not go in.
6 So kjem Simon Peter etter, og gjekk inn i gravi. Han ser lindarne liggja der;
Then cometh Simon Peter, who followed him, and went into the sepulchre, and seeth the linen cloths lying there;
7 men sveiteduken, som Jesus hadde havt kring hovudet, låg ikkje saman med lindarne, men på ein stad for seg sjølv, og var balla i hop.
and the napkin that was upon his head, not laid with the linen cloths, but folded up by itself.
8 Då gjekk den andre læresveinen og inn, han som var komen fyrst til gravi, og han såg og trudde.
Then went in also the other disciple; who came first to the sepulchre, and he saw and believed.
9 For dei skyna endå ikkje skrifti, at han skulde standa upp frå dei daude.
For they did not before understand the scripture, that He must rise from the dead.
10 So gjekk læresveinarne heim att.
So the two disciples went away again to their own company.
11 Men Maria stod utanfor ved gravi og gret. Som ho no gråtande lutte seg ned og glytte inn i gravi,
But Mary stood without near the sepulchre weeping: and as she wept she stooped down to look into the sepulchre; and there seeth two angels in white sitting,
12 fær ho sjå tvo kvitklædde englar sitja der, ein ved hovudet og ein ved føterne, der likamen åt Jesu hadde lege.
one at the head, and one at the feet, where the body of Jesus had lain.
13 Dei segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna?» Ho svarar: «For di dei hev teke Herren min burt, og eg veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
And they said to her, Woman, why dost thou weep? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid Him.
14 Med so sagt snudde ho seg, og då ser ho Jesus stend der, men ho visste ikkje at det var han.
And having said this, she turned back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
15 Jesus segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna? Kven leitar du etter?» Ho tenkte det var hagemeisteren, og segjer til honom: «Herre, er det du som hev bore han burt, so seg meg kvar du hev lagt honom; då vil eg henta honom.»
Then said Jesus to her, Woman, why dost thou weep? whom dost thou seek? She thinking that it was the gardener, saith to Him, Sir, if thou hast carried Him hence, tell me where thou hast laid Him, and I will take Him away.
16 «Maria!» segjer Jesus. Då snur ho seg, og segjer til honom på hebraisk: «Rabbuni!» det er på vårt mål: «Meister!»
Jesus saith unto her, Mary: and she turned herself and said unto Him, Rabboni, that is to say, Master.
17 «Kom ikkje nær meg!» segjer Jesus; «for endå hev eg ikkje fare upp til far min. Men gakk til brørne mine, og seg deim frå meg: No fer eg upp til honom som er min Fader og dykkar Fader, og min Gud og dykkar Gud!»
Jesus saith unto her, Touch me not now; for I am not yet ascended to my Father; but go directly to my brethren, and tell them, "I am to ascend to my Father and your Father, and to my God and your God."
18 Maria Magdalena kjem og segjer til læresveinarne: «Eg hev set Herren, » og at han hadde sagt dette til henne.
So Mary Magdalene came and told the disciples, that she had seen the Lord, and that He had said these things to her.
19 Då det vart kveld same dagen - den fyrste i vika - og dørerne var stengde der læresveinarne var, av di dei var rædde jødarne, kom Jesus og stod midt ibland deim og segjer: «Fred vere med dykk!»
Now the same day at evening, being the first day of the week, and the doors where the disciples were being shut, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and saith unto them, Peace be to you.
20 og då han hadde sagt det, synte han deim henderne sine og sida si. Læresveinarne vart glade då dei såg Herren.
And when He had said this, He shewed them his hands and his side. The disciples therefore rejoiced when they saw the Lord.
21 Og han sagde endå ein gong: «Fred vere med dykk! Som Faderen hev sendt meg, so sender eg dykk.»
Then said Jesus unto them again, Peace be to you. As my Father sent me, even so send I you.
22 Med desse ordi anda han på deim og sagde til deim: «Tak imot den Heilage Ande!
And when He said this, He breathed upon them, and saith unto them, Receive ye the holy Spirit:
23 Tilgjev de nokon synderne deira, so er dei tilgjevne; held de dei att for nokon, so er dei atthaldne.»
and whose soever sins ye remit, they are remitted unto them; but whose soever sins ye retain, they are retained.
24 Tomas, ein av dei tolv, han som me kallar Didymus, var ikkje saman med deim då Jesus kom.
But Thomas called Didymus, one of the twelve, was not with them when Jesus came.
25 So sagde dei andre læresveinarne med honom: «Me hev set Herren.» Han svara: «Det trur eg ikkje fyrr eg fær sjå naglemerket i henderne hans og fær stinga fingeren min i nagleholet og fær stinga handi mi i sida hans.»
The other disciples therefore told him, We have seen the Lord. But he said unto them, Except I see in his hands the mark of the nails, and put my finger into the place of the nails, and my hand into his side, I will not believe.
26 Åtte dagar etter var læresveinarne hans inne att, og Tomas var med deim. Dørerne var stengde. Då kom Jesus og stod midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
And after eight days his disciples were again within, and Thomas with them: and Jesus came (the doors being shut as before) and stood in the midst, and said, Peace be to you.
27 So segjer han til Tomas: «Kom hit med fingeren din, og sjå på henderne mine, og kom hit med handi di og stikk henne i sida mi, og ver ikkje vantruen, men truande!»
Then saith He to Thomas, Reach hither thy finger, and behold my hands, and reach hither thy hand, and put it into my side; and be not incredulous, but believing.
28 «Min Herre og min Gud!» svara Tomas.
And Thomas answered, and said, "My Lord and my God."
29 Jesus segjer til honom: «Sidan du hev set meg, trur du! Sæle dei som ikkje ser og endå trur!»
Jesus saith unto him, Thomas, because thou hast seen me, thou hast believed: blessed are they that have not seen, and yet have believed.
30 Endå mange andre teikn gjorde Jesus for augo åt læresveinarne sine, teikn som ikkje er skrive i denne boki.
And indeed Jesus wrought many other signs also in the presence of his disciples, which are not written in this book:
31 Men desse er skrivne so de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og so de som trur skal hava liv i hans namn.
but these things are written, that ye may believe, that Jesus is the Christ, the Son of God; and that believing ye may have life through his name.
