Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
Jesus however, six days before the passover, came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, and whom He raised from the dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
Therefore they made Him a supper there, and Martha waited at table, but Lazarus was one of them that sat down with Him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
And Mary taking a pound of ointment of spikenard of great value, anointed the feet of Jesus, and wiped them with her hair; and the house was filled with the odour of the ointment.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
Therefore said one of his disciples, Judas Iscariot, the son of Simon, who was about to betray Him,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
Why was not this ointment sold for three hundred pence and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
He said this, not that he cared for the poor, but because he was a thief, and having the common purse he carried what was put into it.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
Jesus therefore said, Let her alone, she hath reserved this as for the day of my burial.
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
For the poor ye have always with you, but me ye have not always.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
And a great number of the Jews understanding that He was there, came not only on account of Jesus, but that they might see Lazarus also, whom He had raised from the dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
Wherefore the chief priests took counsel to put Lazarus also to death.
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
Because on his account many of the Jews went away from them, and believed on Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
The next day a great multitude that were come to the feast, hearing that Jesus was coming to Jerusalem, took branches of palm-trees,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
and went out to meet Him, and cried, Hosanna! blessed be the king of Israel, who cometh in the name of the Lord.
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
And Jesus having gotten a young ass sat thereon,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
as it is written, "Fear not, O daughter of Sion, behold thy king cometh sitting on an ass's colt."
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
Now his disciples did not understand these things at the first: but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written concerning Him, and that they had done thus unto Him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
And the people that were with Him testified, that He called Lazarus out of the grave, and raised him from the dead:
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
and for this reason the people went to meet Him, because they heard that He had done this miracle.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
The pharisees therefore said among themselves, Do ye not see that ye prevail nothing? Behold, all the world is gone after Him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
And among those that came up to worship at the feast there were certain Greeks:
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
that came to Philip who was of Bethsaida in Galilee, and asked him, saying, Sir, we have a desire to see Jesus.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
And Philip cometh and telleth Andrew, and then Andrew and Philip told Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
And Jesus answered them saying, The time is come that the Son of man is to be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Though I tell you indeed and in truth, Except a grain of wheat fall into the ground and die, it remaineth alone; but if it die, it produceth much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
So he, that loveth his life, shall lose it; and he that hateth his life in this world, shall preserve it unto life eternal. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If any man would serve me, let him follow me; and where I am, there shall also my servant be: and if any one serve me, him will my Father honour.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
Now is my soul troubled, and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I to this hour.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
Father, glorify thy name. Then came a voice from heaven, saying, I have both glorified it, and will glorify it again.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
The people therefore that stood by, and heard it, said, That it was thunder: but others said, it was an angel spake to Him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jesus answered and said, This voice came not for my sake, but for yours.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is the judgement of this world: now shall the prince of this world be cast out.
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
And I, when I am lifted up from the earth, shall draw all men unto me.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
This He said, signifying what death He should die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
The people answered Him, We have heard out of the law, that the Messiah abideth for ever: and how sayest thou, the Son of man must be lifted up? who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Then Jesus said unto them, Yet a little while the light is to be with you; walk while ye have the light, least darkness overtake you; for he that walketh in the dark knoweth not whither he goeth.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While ye have the light, believe in the light, that ye may be the children of light. These things spake Jesus, and then went away, and concealed himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
But though He had done so many miracles before their eyes, yet they did not believe on Him:
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
so that the word of Esaias the prophet was fulfilled, which he spake, saying, Lord, who hath believed our report? and to whom hath the arm of the Lord been revealed?
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
And therefore they could not believe; for Esaias had also said,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
He hath blinded their eyes, and hardened their heart, that they might not see with their eyes, and understand with their heart, and be converted, and I should heal them.
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
These things said Esaias when he saw his glory, and spake concerning Him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
There were however many of the chief rulers that believed on Him; but because of the pharisees they did not confess it, lest they should be excommunicated.
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
For they loved the praise of men more than the praise of God.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
And Jesus raised his voice, and said, He that believeth on me, believeth not on me only, but on Him that sent me:
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
and he that beholdeth me, beholdeth Him that sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I am come a light into the world, that whosoever believeth on me, might not abide in darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
And if any one hear my words and believe not, I do not condemn him: for I am not now come to condemn the world, but to save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He that rejecteth me, and receiveth not my words, hath one that judgeth him: the word, that I have spoken, will condemn him at the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
For I have not spoken of myself; but the Father, who sent me, gave me a commandment, what I should say and what I should speak.
