Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
Then, six days before the Passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, whom he raised from the dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
So they made him a supper there. Martha served, but Lazarus was one of those who sat at the table with him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
Therefore Mary took a pound of ointment of pure nard, very precious, and anointed Jesus’ feet and wiped his feet with her hair. The house was filled with the fragrance of the ointment.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
Then Judas Iscariot, Simon’s son, one of his disciples, who would betray him, said,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
“Why wasn’t this ointment sold for three hundred denarii and given to the poor?”
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
Now he said this, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and having the money box, used to steal what was put into it.
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
But Jesus said, “Leave her alone. She has kept this for the day of my burial.
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
For you always have the poor with you, but you don’t always have me.”
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
A large crowd therefore of the Jews learned that he was there; and they came, not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
But the chief priests conspired to put Lazarus to death also,
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
because on account of him many of the Jews went away and believed in Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
On the next day a great multitude had come to the feast. When they heard that Jesus was coming to Jerusalem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
they took the branches of the palm trees and went out to meet him, and cried out, “Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord, the King of Israel!”
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
Jesus, having found a young donkey, sat on it. As it is written,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
“Don’t be afraid, daughter of Zion. Behold, your King comes, sitting on a donkey’s colt.”
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
His disciples didn’t understand these things at first, but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written about him, and that they had done these things to him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb and raised him from the dead was testifying about it.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
For this cause also the multitude went and met him, because they heard that he had done this sign.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
The Pharisees therefore said among themselves, “See how you accomplish nothing. Behold, the world has gone after him.”
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
Now there were certain Greeks among those who went up to worship at the feast.
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
Therefore, these came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, “Sir, we want to see Jesus.”
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
Philip came and told Andrew, and in turn, Andrew came with Philip, and they told Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
Jesus answered them, “The time has come for the Son of Man to be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Most certainly I tell you, unless a grain of wheat falls into the earth and dies, it remains by itself alone. But if it dies, it bears much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
He who loves his life will lose it. He who hates his life in this world will keep it to eternal life. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If anyone serves me, let him follow me. Where I am, there my servant will also be. If anyone serves me, the Father will honor him.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
“Now my soul is troubled. What shall I say? ‘Father, save me from this time’? But I came to this time for this cause.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
Father, glorify your name!” Then a voice came out of the sky, saying, “I have both glorified it and will glorify it again.”
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
Therefore the multitude who stood by and heard it said that it had thundered. Others said, “An angel has spoken to him.”
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jesus answered, “This voice hasn’t come for my sake, but for your sakes.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is the judgment of this world. Now the prince of this world will be cast out.
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
And I, if I am lifted up from the earth, will draw all people to myself.”
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
But he said this, signifying by what kind of death he should die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
The multitude answered him, “We have heard out of the law that the Christ remains forever. How do you say, ‘The Son of Man must be lifted up’? Who is this Son of Man?” (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Jesus therefore said to them, “Yet a little while the light is with you. Walk while you have the light, that darkness doesn’t overtake you. He who walks in the darkness doesn’t know where he is going.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While you have the light, believe in the light, that you may become children of light.” Jesus said these things, and he departed and hid himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
But though he had done so many signs before them, yet they didn’t believe in him,
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke: “Lord, who has believed our report? To whom has the arm of the Lord been revealed?”
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
For this cause they couldn’t believe, for Isaiah said again:
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
“He has blinded their eyes and he hardened their heart, lest they should see with their eyes, and perceive with their heart, and would turn, and I would heal them.”
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
Isaiah said these things when he saw his glory, and spoke of him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
Nevertheless, even many of the rulers believed in him, but because of the Pharisees they didn’t confess it, so that they wouldn’t be put out of the synagogue,
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
for they loved men’s praise more than God’s praise.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
Jesus cried out and said, “Whoever believes in me, believes not in me, but in him who sent me.
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
He who sees me sees him who sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I have come as a light into the world, that whoever believes in me may not remain in the darkness.
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
If anyone listens to my sayings and doesn’t believe, I don’t judge him. For I came not to judge the world, but to save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He who rejects me, and doesn’t receive my sayings, has one who judges him. The word that I spoke will judge him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
For I spoke not from myself, but the Father who sent me gave me a commandment, what I should say and what I should speak.
