< Johannes 10 >

1 «Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
"In most solemn truth I tell you that the man who does not enter the sheepfold by the door, but climbs over some other way, is a thief and a robber.
2 Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
But he who enters by the door is the shepherd of the sheep.
3 Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
To him the porter opens the door, and the sheep hear his voice; and he calls his own sheep by their names and leads them out.
4 Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
When he has brought out his own sheep--all of them--he walks at the head of them; and the sheep follow him, because they know his voice.
5 Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
But a stranger they will by no means follow, but will run away from him, because they do not know the voice of strangers."
6 Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
Jesus spoke to them in this figurative language, but they did not understand what He meant.
7 So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
Again therefore Jesus said to them, "In most solemn truth I tell you that I am the Door of the sheep.
8 Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
All who have come before me are thieves and robbers; but the sheep would not listen to them.
9 Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
I am the Door. If any one enters by me, he will find safety, and will go in and out and find pasture.
10 Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
The thief comes only to steal and kill and destroy: I have come that they may have Life, and may have it in abundance.
11 Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
"I am the Good Shepherd. A good shepherd lays down his very life for the sheep.
12 Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
The hired servant--one who is not a shepherd and does not own the sheep--no sooner sees the wolf coming than he leaves the sheep and runs away; and the wolf worries and scatters them.
13 so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
For he is only a hired servant and cares nothing for the sheep.
14 Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
"I am the Good Shepherd. And I know my sheep and my sheep know me,
15 liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
just as the Father knows me and I know the Father; and I am laying down my life for the sheep.
16 Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
I have also other sheep--which do not belong to this fold. Those also I must bring, and they will listen to my voice; and they shall become one flock under one Shepherd.
17 Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
For this reason my Father loves me, because I am laying down my life in order to receive it back again.
18 Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
No one is taking it away from me, but I myself am laying it down. I am authorized to lay it down, and I am authorized to receive it back again. This is the command I received from my Father."
19 Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
Again there arose a division among the Jews because of these words.
20 Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
Many of them said, "He is possessed by a demon and is mad. Why do you listen to him?"
21 Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
Others argued, "That is not the language of a demoniac: and can a demon open blind men's eyes?"
22 So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
The Dedication Festival came on in Jerusalem. It was winter,
23 og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
and Jesus was walking in the Temple in Solomon's Portico,
24 Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
when the Jews gathered round Him and kept asking Him, "How long do you mean to keep us in suspense? If you are the Christ, tell us so plainly."
25 Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
"I have told you," answered Jesus, "and you do not believe. The deeds that I do in my Father's name--they give testimony about me.
26 men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
But you do not believe, because you are not my sheep.
27 Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
My sheep listen to my voice, and I know them, and they follow me.
28 og eg gjev deim eit ævelegt liv; dei skal ikkje i all æve forkomast, og ingen skal riva dei ut or handi mi. (aiōn g165, aiōnios g166)
I give them the Life of the Ages, and they shall never, never perish, nor shall any one wrest them from my hand. (aiōn g165, aiōnios g166)
29 Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
What my Father has given me is more precious than all besides; and no one is able to wrest anything from my Father's hand.
30 Eg og Faderen er eitt.»
I and the Father are one."
31 På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
Again the Jews brought stones with which to stone Him.
32 Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
Jesus remonstrated with them. "Many good deeds," He said, "have I shown you as coming from the Father; for which of them are you going to stone me?"
33 «For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
"For no good deed," the Jews replied, "are we going to stone you, but for blasphemy, and because you, who are only a man, are making yourself out to be God."
34 Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
"Does it not stand written in your Law," replied Jesus, "'I said, you are gods'?
35 Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
If those to whom God's word was addressed are called gods (and the Scripture cannot be annulled),
36 segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
how is it that you say to one whom the Father consecrated and sent into the world, 'You are blaspheming,' because I said, 'I am God's Son'?
37 Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
If the deeds I do are not my Father's deeds, do not believe me.
38 Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
But if they are, then even if you do not believe me, at least believe the deeds, that you may know and see clearly that the Father is in me, and that I am in the Father."
39 Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
This made them once more try to arrest Him, but He withdrew out of their power.
40 So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
Then He went away again to the other side of the Jordan, to the place where John had been baptizing at first; and there He stayed.
41 Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
Large numbers of people also came to Him. Their report was, "John did not work any miracle, but all that John said about this Teacher was true."
42 Og mange trudde på honom der.
And many became believers in Him there.

< Johannes 10 >