Johannes 1
1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
The same was in the beginning with God.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
By Him were all things made, and without Him was not any one thing made that was made.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In Him was life, and the life was the light of men.
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
And the light shineth in darkness, and the darkness attained it not.
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There was a man sent from God, whose name was John:
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
this man came for witness, that he might testify concerning the light, that through him all might believe.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
He was not that light, but was sent to bear witness of the light.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
The true light was that which enlightneth every man that cometh into the world.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
He was in the world, and the world was made by Him, and yet the world knew Him not:
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
yea, He came to his own peculiar right, and even his own people received Him not.
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
But as many as received Him, to them granted He the privilege to become the children of God, even to them that believe on his name;
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
who were born not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
And the Word was made flesh, and dwelt among us, being full of grace and truth: and we beheld his glory, the glory as of the only-begotten of the Father.
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
Of Him did John bare witness, and publicly declared, saying, This was He of whom I spake, He that cometh after me is preferred before me; for He was before me.
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
And of his fulness have we all received, even grace for grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the law was given by Moses, but grace and truth came by Jesus Christ:
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
and though no one hath ever seen God, or can see Him: yet the only-begotten Son, who is in the bosom of the Father, hath made Him known.
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
And this is the testimony of John, when the Jews sent from Jerusalem priests and Levites to ask him, Who art thou?
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
he confessed, and denied not; but declared openly, I am not the Christ.
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
And they asked him, What then? art thou Elias? And he said, I am not. Art thou a prophet? and he answered, No.
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
Therefore said they unto him, Who art thou? that we may give an answer to them that sent us: What dost thou say of thy self?
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
and he said, I am the voice of one crying in the wilderness, "Make straight the way of the Lord," according to Esaias the prophet.
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
Now they that were sent, were of the pharisees:
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
and they asked him, and said to him, Why then dost thou baptize, if thou art not the Christ, nor Elias, nor a prophet?
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
John answered them, saying, I baptize with water: but there standeth one among you, whom ye know not;
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
that cometh after me, but is preferred before me, the latchet of whose shoe I am not worthy to unloose.
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
These things passed at Bethabara beyond Jordan, where John was baptizing.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
The next day John seeth Jesus coming towards him, and saith, Behold the Lamb of God that taketh away the sin of the world.
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
This is He of whom I said, After me cometh a man, who is preferred before me: for He was before me.
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
And I knew Him not: but therefore came I baptizing with water, that He might be made known to Israel.
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
And John testified saying, I saw the Spirit descending like a dove from heaven, and it abode upon Him.
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
And I knew Him not: but He that sent me to baptize with water, said unto me, Upon whom thou shalt see the Spirit descending and abiding on Him, the same is he that baptizeth with the Holy Spirit.
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
And I saw it, and therefore testified that this is the Son of God.
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
The day following John was standing, (and two of his disciples, )
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
and looking upon Jesus as He was walking, he saith, "Behold the lamb of God."
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
And when the two disciples heard what he said, they followed Jesus.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
And Jesus turning, and seeing them following Him, saith unto them, What do ye seek? They said unto Him, Rabbi (that is to say, Master, ) where is thine abode?
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
He saith unto them, Come and see. And they came and saw where He dwelt, and abode with Him that day: and it was about the tenth hour.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
Now Andrew the brother of Simon Peter, was one of the two that heard what John said, and thereupon followed Jesus.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
He first meeteth with his own brother Simon, and telleth him, "We have found the Messiah, which is to say, the Christ."
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
And Andrew brought him to Jesus: and Jesus looking at him said, Thou art Simon the son of Jonas, thou shalt be called Cephas; which is interpreted a stone.
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
The day following Jesus had a mind to go out into Galilee, and meeting with Philip, saith unto him, Follow me.
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
Now Philip was of Bethsaida the city of Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
Philip meeting Nathaniel, saith unto him, We have found Him, of whom Moses in the law, and of whom the prophets also wrote, Jesus of Nazareth, the son of Jeseph.
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
And Nathaniel said unto him, Can any thing good come out of Nazareth? Philip replied, Come and see.
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
And when Jesus saw Nathaniel coming towards Him, He saith concerning him, "Behold an Israelite indeed, in whom is no guile."
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
Nathaniel saith unto Him, Whence knowest thou me? Jesus answered him, Before Philip called thee, I saw thee, when under the fig-tree.
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
Nathaniel replied, Rabbi, thou art the Son of God; thou art the king of Israel.
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Jesus answered and said unto him, Because I told thee that I saw thee under the fig-tree, thou believest: thou shalt see greater things than these.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
And He saith unto him, Verily verily I say unto you, Ye shall hereafter see heaven opened, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man.
