Joel 3

1 For sjå, i dei dagarne og det bilet, då eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem,

For, behold, in those days and at that time, when I shall have turned the captivity of Juda and Jerusalem,

2 då vil eg samla alle folki og føra deim ned i Josafatsdalen og der halda dom yver deim for mitt folk og min eignalut Israel skuld, som dei spreidde millom folki, og mitt land hev dei bytt.

I will also gather all the Gentiles, and bring them down to the valley of Josaphat, and will plead with them there for my people and my heritage Israel, who have been dispersed among the Gentiles; and [these Gentiles] have divided my land,

3 Um mitt folk drog dei strå, gav ein gut for ei skjøkja, og ei gjenta selde dei for vin, og so drakk dei.

and cast lots over my people, and have given [their] boys to harlots, and sold [their] girls for wine, and have drunk.

4 Og kva vil det meg, Tyrus og Sidon og Filistar-bygder alle? Er det attergjeld mot meg det vil, eller vil de gjera meg eitkvart? Ovleg brått dykkar verk eg vender imot dykk sjølve,

And what have ye to do with me, O Tyre, and Sidon, and all Galilee of the Gentiles? do ye render me a recompense? or do ye bear malice against me? quickly and speedily will I return your recompense on your own heads:

5 De som sylvet og gullet mitt tok, og eignaluter mine so fagre til dykkar tempel førde.

because ye have taken my silver and my gold, and ye have brought my choice ornaments into your temples;

6 Og Judas og Jerusalems søner de selde til Javans søner, til å førast so langt burt ifrå sitt land.

and ye have sold the children of Juda and the children of Jerusalem to the children of the Greeks, that ye might expel them from their coasts.

7 ropar deim fram att frå den staden der de hev selt deim. Dykkar verk eg vendar imot dykk sjølve.

Therefore, behold, I [will] raise them up out of the place whither ye have sold them, and I will return your recompense on your own heads.

8 Eg skal dykkar søner og døtter til Juda-sønerne selja; derifrå skal dei til sabæarane gå, eit folk so langt undan. For Herren hev tala.

And I will sell your sons and your daughters into the hands of the children of Juda, and they shall sell them into captivity to a far distant nation: for the Lord has spoken [it].

9 Lat heidningar det høyra! Til herferd vigje dykk! Lat kjemporne koma! Gange fram! Stige fram alle herføre hausar!

Proclaim these things among the Gentiles; declare war, arouse the warriors, draw near and go up, all ye men of war.

10 Smide plogarne til sverd og hage-knivarne til spjot! Vesaling segje: «Eg er kjempekar eg!»

Beat your ploughshares into swords, and your sickles into spears: let the weak say, I am strong.

11 Skunda dykk og kome, heidningar alle ikring! Samle dykk i hop! Dit late du, Herre, dine kjempor stiga ned.

Gather yourselves together, and go in, all ye nations round about, and gather yourselves there; let the timid become a warrior.

12 Lat folki vakna og samlast i Josafatsdalen! For der eg domar sit yver alle folki ikring.

Let them be aroused, let all the nations go up to the valley of Josaphat: for there will I sit to judge all the Gentiles round about.

13 Fram med sigden! No mognast kornet. Kome, trakke! No er persa full. Kjeraldi fløymer. Ovstor er vondska.

Bring forth the sickles, for the vintage is come: go in, tread [the grapes], for the press is full: cause the vats to overflow; for their wickedness is multiplied.

14 Flokk på flokk i domsdalen. For Herrens dag er nær i domsdalen.

Noises have resounded in the valley of judgment: for the day of the Lord is near in the valley of judgment.

15 Sol og måne dei svartnar, og stjernorne løyner sin glans.

The sun and the moon shall be darkened, and the stars shall withdraw their light.

16 Og Herren burar frå Sion, frå Jerusalem gjallar hans mål. Og det bivrar både himmel og jord. Men Herren er ei livd for sitt folk og ei borg for Israels søner.

And the Lord shall cry out of Sion, and shall utter his voice from Jerusalem; and the heaven and the earth shall be shaken, but the Lord shall spare his people, and shall strengthen the children of Israel.

17 Ja, kjenna skal de at eg er Herren, dykkar Gud, som bur på Sion, mitt heilage berg. Og Jerusalem skal ein heilagdom vera, frammandfolk der aldri meir stiga inn.

And ye shall know that I am the Lord your God, who dwell in Sion my holy mountain: and Jerusalem shall be holy, and strangers shall not pass through her anymore.

18 Då skal på den dagen druvesafti drjupa av fjelli og mjølk frå haugarne strøyma, og alle bekkjer i Juda fløyma med vatn. Ei kjelda spring ut frå Herrens hus og vatnar Akaziedalen.

And it shall come to pass in that day [that] the mountains shall drop sweet wine, and the hills shall flow with milk, and all the fountains of Juda shall flow with water, and a fountain shall go forth of the house of the Lord, and water the valley of flags.

19 Men Egypt skal øydeland verta, og Edom som ville heidi, for valdsverk mot Judas born. Dei hev øydt skuldlaust blod i sitt land.

Egypt shall be a desolation, and Idumea shall be a desolate plain, because of the wrongs of the children of Juda, because they have shed righteous blood in their land.

20 Men Juda skal sitja æveleg trygt, og Jerusalem frå ætt til ætt.

But Judea shall be inhabited for ever, and Jerusalem to all generations.

21 Og eg vil hemner deira blod, som eg ikkje hemnde fyrr. Og Herren skal bu på Sion.

And I will make inquisition for their blood, and will by no means leave it unavenged: and the Lord shall dwell in Sion.