< Jobs 7 >

1 Ja, mannen hev ein strid på jordi; hans dagar gjeng som leigedagar.
“¿No es la vida de los seres humanos como una condena a trabajos forzados? ¿No pasan sus días como los de un jornalero?
2 Som trælen lengtar etter skugge, og leigekar på løni ventar,
Como un esclavo que anhela un poco de sombra, como un obrero que espera ansiosamente el día de la paga,
3 so fekk eg månader av vonbrot og næter fulle utav møda.
me han tocado meses de vacío y noches de miseria.
4 Eg segjer når eg gjeng til kvile: «Når skal eg atter standa upp?» Og kvelden vert so lang, so lang: Eg ligg uroleg alt til dagsprett.
Cuando me acuesto me pregunto: ‘¿Cuándo me levantaré?’ Pero la noche sigue y sigue, y doy vueltas en la cama hasta el amanecer.
5 Og makk og sår min likam dekkjer, og hudi skorpnar og bryt upp att.
Mi cuerpo está cubierto de gusanos y sucio; mi piel está agrietada, con llagas que supuran.
6 Mi tid fer snøggar’ enn ein skutel, og ho kverv utan nokor von.
Mis días pasan más rápido que la lanzadera de un tejedor y llegan a su fin sin esperanza.
7 Hugs på: mitt liv er som ein pust; mitt auga ser’kje lukka meir.
Recuerda que mi vida es sólo un soplo; no volveré a ver la felicidad.
8 Snart er eg løynd for alle augo; du fåfengt stirer etter meg.
Los que me miran ya no me verán; sus ojos me buscarán, pero yo me habré ido.
9 Som skyi framum fer og kverv, so ingen att frå helheim vender, (Sheol h7585)
Cuando una nube desaparece, se va, al igual que quien baja al Seol no vuelve a subir. (Sheol h7585)
10 snur ei attende til sitt hus; hans heimstad kjenner han’kje meir.
Nunca volverán a casa, y la gente que conocían los olvidará.
11 Difor vil’kje munnen stagga, men tala i min djupe hugverk og klaga i mi sjælenaud.
“Entonces no, no me callaré; hablaré en la agonía de mi espíritu; me quejaré en la amargura de mi alma.
12 Er eg eit hav, er eg ein drake, med di du vaktar so på meg?
¿Acaso soy el mar, o soy un monstruo marino para que ustedes tengan que cuidarme?
13 Eg tenkjer: «Lægjet skal meg lindra, og sengi letta suti mi» -
Si me digo a mí mismo: ‘Me sentiré mejor si me acuesto en mi cama’, o ‘me servirá recostarme en mi sofá’,
14 då skræmer du meg upp med draumar, og støkkjer meg med ville syner,
entonces me asustas tanto con sueños y con visiones
15 so at eg heller ville kjøvast, ja døy, enn vera slik ei beingrind.
que prefiero ser estrangulado; prefiero morir antes que convertirme en un simple saco de huesos.
16 D’er nok! Eg liver ikkje æveleg; Haldt upp! Mitt liv er som ein pust.
“¡Odio mi vida! Sé que no viviré mucho tiempo. Déjame en paz porque mi vida es sólo un soplo.
17 Kva er ein mann, at du han vyrder og retter tanken din på honom,
¿Por qué los seres humanos son tan importantes para ti? ¿Por qué te preocupas tanto por ellos
18 heimsøkjer honom kvar ein morgon, ransakar honom kvar ei stund?
que los vigilas cada mañana y los examinas a cada momento? ¿No dejarás nunca de mirarme?
19 Når tek du frå meg auga ditt? Meg slepper med eg svelgjar råken?
¿No me dejarás nunca en paz el tiempo suficiente para recuperar el aliento?
20 Hev eg gjort synd, kva gjer eg deg, du som på mannen vaktar stødt? Kvi hev du meg til skiva valt? So eg hev vorte meg ei byrd?
¿Qué he hecho mal? ¿Qué te he hecho, Vigilante de la Humanidad? ¿Por qué me has convertido en tu objetivo, de tal modo que soy una carga hasta para mí mismo?
21 Kvi gjev du ikkje syndi til? Kvi ansar du på mine brot? No sig eg snart i moldi ned; og leitar du, so er eg burte.»
Si es así, ¿por qué no perdonas mis pecados y quitas mi culpa? Ahora mismo voy a tumbarme en el polvo, y aunque me busques, me habré ido”.

< Jobs 7 >