Jobs 41
1 Kann du fiska krokodillen, binda tunga hans med taum,
An extrahere poteris leviathan hamo, et fune ligabis linguam eius?
2 Draga snor i gjenom nosi, hogga krok i kjaken hans?
Numquid pones circulum in naribus eius, aut armilla perforabis maxillam eius?
3 Vil han tigga um nåde, tala mjuke ord til deg?
Numquid multiplicabit ad te preces, aut loquetur tibi mollia?
4 Tru han vil gjera samband med deg og din træl for alltid verta?
Numquid feriet tecum pactum, et accipies eum servum sempiternum?
5 Kann du han som leikfugl halda for smågjentorne i band?
Numquid illudes ei quasi avi, aut ligabis eum ancillis tuis?
6 Handlar fiskarlag med honom, skiftar ut til kræmarar?
Concident eum amici, divident illum negotiatores?
7 Kann hans hud med spjot du fylla, og hans hovud med harpunar?
Numquid implebis sagenas pelle eius, et gurgustium piscium capite illius?
8 Berre prøv - du skal det minnast; enn ein gong du gjer det ikkje!
Pone super eum manum tuam: memento belli, nec ultra addas loqui.
9 Kvar og ein vil missa voni, verta feld ved syni av han.
Ecce, spes eius frustrabitur eum, et videntibus cunctis præcipitabitur.
10 Ingen torer eggja honom; kven kann då mot meg reisa?
Non quasi crudelis suscitabo eum: quis enim resistere potest vultui meo?
11 Kven gav meg, so eg gjev att? Under himmeln alt eg eig.
Quis ante dedit mihi, ut reddam ei? omnia quæ sub cælo sunt, mea sunt.
12 Ei eg tegjer um hans lemer, um hans sterke, væne bygnad.
Non parcam ei, et verbis potentibus, et ad deprecandum compositis.
13 Kven hev drege brynja av han, Gjenge inn i duble tanngard?
Quis revelabit faciem indumenti eius? et in medium oris eius quis intrabit?
14 Kven hev opna kjakeporten? Rædsla kring hans tenner ligg.
Portas vultus eius quis aperiet? per gyrum dentium eius formido.
15 Sterke er hans skjolde-rader, feste med ei fast forsigling.
Corpus illius quasi scuta fusilia, compactum squamis se prementibus.
16 Tett dei ligg innåt kvarandre, ingi luft slepp millom deim.
Una uni coniungitur, et ne spiraculum quidem incedit per eas:
17 Eine skjolden i den andre heng i hop, skilst ikkje åt.
Una alteri adhærebit, et tenentes se nequaquam separabuntur.
18 Ljos ifrå hans njosing strålar, augo skin som morgonroden.
Sternutatio eius splendor ignis, et oculi eius, ut palpebræ diluculi.
19 Or hans gap skyt brandar fram, gneistar sprutar derifrå.
De ore eius lampades procedunt, sicut tædæ ignis accensæ.
20 Or hans nasar stig det røyk, liksom eim or kjel som kokar.
De naribus eius procedit fumus, sicut ollæ succensæ atque ferventis.
21 Anden hans set eld på kol, logen ut or gapet stend.
Halitus eius prunas ardere facit, et flamma de ore eius egreditur.
22 I hans nakke styrken bur, rædsla spring framfor hans åsyn.
In collo eius morabitur fortitudo, et faciem eius præcedit egestas.
23 Tette sit kjøtvalkarne, støypte fast urikkelg.
Membra carnium eius cohærentia sibi: mittet contra eum fulmina, et ad locum alium non ferentur.
24 Hjarta hans er hardt som stein, fast som understein i kverni.
Cor eius indurabitur tamquam lapis, et stringetur quasi malleatoris incus.
25 Kjempor ræddast når han ris, misser både mod og hugs;
Cum sublatus fuerit, timebunt angeli, et territi purgabuntur.
26 Sverd vil ikkje bita på, ikkje skot med spjot og pil.
Cum apprehenderit eum gladius, subsitere non poterit neque hasta, neque thorax:
27 Jarn agtar han liksom strå, kopar nett som fauskeved.
Reputabit enim quasi paleas ferrum, et quasi lignum putridum, æs.
28 Ei han vik for bogesonen; stein frå slyngja vert som halm,
Non fugabit eum vir sagittarius, in stipulam versi sunt ei lapides fundæ.
29 og stridsklubba vert som strå, og han lær åt spjot som susar.
Quasi stipulam æstimabit malleum, et deridebit vibrantem hastam.
30 Under han er kvasse broddar, spor dei set som treskjeslede.
Sub ipso erunt radii solis, et sternet sibi aurum quasi lutum.
31 Djupet kokar som ei gryta, sjøen som ein salvekjel.
Fervescere faciet quasi ollam profundum mare, et ponet quasi cum unguenta bulliunt.
32 Vegen lyser etter honom, djupet skin som sylverhår.
Post eum lucebit semita, æstimabit abyssum quasi senescentem.
33 Liken hans på jord ei finst, denne skapning utan ræddhug.
Non est super terram potestas, quæ comparetur ei, qui factus est ut nullum timeret.
34 Han ser ned på alt som høgt er, konge yver alle kaute.»
Omne sublime videt, ipse est rex super universos filios superbiæ.
