Jobs 39

1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?

산 염소가 새끼 치는 때를 네가 아느냐 암사슴의 새끼 낳을 기한을 네가 알 수 있느냐

2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?

그것이 몇 달만에 만삭되는지 아느냐 그 낳을 때를 아느냐

3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.

그것들은 몸을 구푸리고 새끼를 낳아 그 괴로움을 지내어 버리며

4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.

그 새끼는 강하여져서 빈 들에서 길리우다가 나가고는 다시 돌아오지 아니하느니라

5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,

누가 들나귀를 놓아 자유하게 하였느냐 누가 빠른 나귀의 매인 것을 풀었느냐

6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?

내가 들로 그 집을, 짠 땅으로 그 사는 처소를 삼았느니라

7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.

들나귀는 성읍의 지꺼리는 것을 업신여기니 어거하는 자의 지르는 소리가 그것에게 들리지 아니하며

8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.

초장이 된 산으로 두루 다니며 여러 가지 푸른 것을 찾느니라

9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?

들소가 어찌 즐겨 네게 복종하며 네 외양간에 머물겠느냐

10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?

네가 능히 줄로 들소를 매어 이랑을 갈게 하겠느냐 그것이 어찌 골짜기에서 너를 따라 쓰레를 끌겠느냐

11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?

그것의 힘이 많다고 네가 그것을 의지하겠느냐 네 수고하는 일을 그것에게 맡기겠느냐

12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?

그것이 네 곡식을 집으로 실어오며 네 타작 마당에 곡식 모으기를 그것에게 의탁하겠느냐

13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?

타조는 즐거이 그 날개를 친다마는 그 깃과 털이 인자를 베푸느냐

14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;

그것이 알을 땅에 버려두어 모래에서 더워지게 하고

15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.

발에 깨어질 것이나 들짐승에게 밟힐 것을 생각지 아니하고

16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.

그 새끼에게 무정함이 제 새끼가 아닌 것처럼 하며 그 구로한 것이 헛되게 될지라도 괘념치 아니 하나니

17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.

이는 하나님 내가 지혜를 품부하지 아니하고 총명을 주지 아니함이니라

18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.

그러나 그 몸을 떨쳐 뛰어갈 때에는 말과 그 탄 자를 경히 여기느니라

19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?

말의 힘을 네가 주었느냐 그 목에 흩날리는 갈기를 네가 입혔느냐

20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.

네가 그것으로 메뚜기처럼 뛰게 하였느냐 그 위엄스러운 콧소리가 두려우니라

21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.

그것이 골짜기에서 허위고 힘 있음을 기뻐하며 앞으로 나아가서 군사들을 맞되

22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,

두려움을 비웃고 놀라지 아니하며 칼을 당할지라도 물러나지 아니하니

23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.

그 위에서는 전동과 빛난 작은 창과 큰 창이 쟁쟁하며

24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.

땅을 삼킬듯이 맹렬히 성내며 나팔 소리를 들으면 머물러 서지 아니하고

25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!

나팔 소리 나는대로 소소히 울며 멀리서 싸움 냄새를 맡고 장관의 호령과 떠드는 소리를 듣느니라

26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?

매가 떠올라서 날개를 펼쳐 남방으로 향하는 것이 어찌 네 지혜로 말미암음이냐

27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?

독수리가 공중에 떠서 높은 곳에 보금자리를 만드는 것이 어찌 네 명령을 의지함이냐

28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.

그것이 낭떠러지에 집을 지으며 뾰족한 바위 끝이나 험준한데 거하며

29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.

거기서 움킬만한 것을 살피나니 그 눈이 멀리 봄이며

30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»

그 새끼들도 피를 빠나니 살륙 당한 자 있는 곳에는 그것도 거기있느니라