< Jobs 39 >

1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
Connais-tu le temps où les chèvres sauvages font leurs petits? As-tu observé les biches quand elles mettent bas?
2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
As-tu compté les mois de leur portée, et connais-tu l'époque de leur délivrance?
3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
Elles se mettent à genoux, déposent leurs petits, et sont quittes de leurs douleurs.
4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
Leurs faons se fortifient et grandissent dans les champs; ils s'en vont, et ne reviennent plus.
5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
Qui a lâché l'onagre en liberté, qui a brisé les liens de l'âne sauvage,
6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
à qui j'ai donné le désert pour maison, pour demeure la plaine salée?
7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
Il méprise le tumulte des villes, il n'entend pas les cris d'un maître.
8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
Il parcourt les montagnes pour trouver sa pâture, il y poursuit les moindres traces de verdure.
9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
Le buffle voudra-t-il te servir, ou bien passera-t-il la nuit dans son étable?
10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
L'attacheras-tu avec une corde au sillon, ou bien hersera-t-il derrière toi dans les vallées?
11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
Te fieras-tu à lui parce qu'il est très fort, lui laisseras-tu faire tes travaux?
12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
Compteras-tu sur lui pour rentrer ta moisson, pour recueillir le blé dans ton aire?
13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
L'aile de l'autruche bat joyeusement; elle n'a ni l'aile pieuse ni le plumage de la cigogne.
14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
Elle abandonne ses œufs à la terre, et les laisse chauffer sur le sable.
15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
Elle oublie que le pied peut les fouler, la bête des champs les écraser.
16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
Elle est dure pour ses petits, comme s'ils n'étaient pas siens; que son travail soit vain, elle ne s'en inquiète pas.
17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
Car Dieu lui a refusé la sagesse, et ne lui a pas départi l'intelligence.
18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
Mais quand elle se bat les flancs et prend son essor, elle se rit du cheval et du cavalier.
19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
Est-ce toi qui donnes au cheval la vigueur, qui revêts son cou d'une crinière flottante,
20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
qui le fais bondir comme la sauterelle? Son fier hennissement répand la terreur.
21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
Il creuse du pied la terre, il est fier de sa force, il s'élance au-devant du combat.
22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
Il se rit de la peur; rien ne l'effraie; il ne recule pas devant l'épée.
23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
Sur lui résonne le carquois, la lance étincelante et le javelot.
24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
Il frémit, il s'agite, il dévore le sol; il ne se contient plus quand la trompette sonne.
25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
Au bruit de la trompette, il dit: « Allons! » De loin il flaire la bataille, la voix tonnante des chefs et les cris des guerriers.
26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
Est-ce par ta sagesse que l'épervier prend son vol et déploie ses ailes vers le midi?
27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
Est-ce à ton ordre que l'aigle s'élève, et fait son nid sur les hauteurs?
28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
Il habite les rochers, il fixe sa demeure dans les dents de la pierre, sur les sommets.
29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
De là, il guette sa proie, son regard perce au loin.
30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
Ses petits s'abreuvent de sang; partout où il y a des cadavres, on le trouve.

< Jobs 39 >