Jobs 39
1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
Sathar caa tapenhaih atue na panoek maw? To tih ai boeh loe tasuk caa tapenhaih atue na panoek maw?
2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
Ca tapen karoek to khrah nazetto maw zokpomh, tito na panoek maw? To tih ai boeh loe nihcae tapenhaih atue na panoek maw?
3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
Nihcae loe tabok o, caa tapen o; to naah caa tapenhaih kana to pahnet o.
4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
A caanawk loe ngantui o moe, taw ah qoeng o tahang; amno to caeh o taak, amlaem o let ai boeh.
5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
Mi mah maw taw ih hrangnawk angmah koeh ah prasak? Mi mah maw taw hrang ih aqui to khramh pae thaih?
6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
Anih ohhaih ahmuen to praezaek ah ka sak moe, karoem long to anih ohhaih ahmuen ah ka paek.
7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
Anih loe vangpui thung ih loknawk to pahnuithuih moe, kamongh kami hanghaih lok doeh tahngai ai.
8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
Anih loe maenawk nuiah prat moe, kahing phrohnawk to pakrong.
9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
Hmawsaeng taw ih maitaw loe na tok to sak moe, nang khaeah oh han koeh tih maw?
10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
Laikok toksak hanah qui hoiah na zae thai tih maw? To tih ai boeh loe laikok atok hanah na hnukah bang thai tih maw?
11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
Anih thacakhaih to na oep han maw? To tih ai boeh loe na sak ih tok to anih khaeah na aap thai tih maw?
12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
Anih mah im ah cang na phaw pae ueloe, tapup thungah na suem pae tih, tiah na tang maw?
13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
Tawtaaw tavaa loe amoekhaih hoiah pakhraeh to boh, toe tahnongsawk tavaa hoi Ostrich tavaa loe anih ih amui hoiah patah thai ai,
14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
anih loe long ah taduih moe, savuet long hoiah tadui to khaeksak,
15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
anih loe khok hoiah angmah ih tadui to cawh moeng ueloe, taw ih moi mah tadui koisak moeng tih, tito panoek ai.
16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
Anih loe a caanawk to angmah ih caa ai baktiah khet, anih caasakhaih loe azom pui ni, tiah poek ai;
17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
Sithaw mah anih han palunghahaih to paek ai, panoekhaih roe paek ai.
18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
Toe pakhraeh atoengh tahang naah, anih mah hrang hoi a nuiah kangthueng kami to pahnuithuih.
19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
Hrang tha na caksak maw? Anih ih tahnong to na khuk pae maw?
20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
Pakhuh kangphet baktiah maw nang phetsak? Anih anghahaih takhi tuen loe zit thoh parai.
21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
Anih loe azawn ah cawnh tapaih, a thacakhaih to angoep moe, misatuh kaminawk to a hmaang.
22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
Zithaih to pahnuithuih, zithaih tidoeh tawn ai; sumsen doeh cawn taak ai.
23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
Anih kahhaih palaa tuen to tacawt, tayae hoi misa angvaenghaih aphaw loe ampha hlip.
24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
Anih loe palungphui moe, thacakhaih palung hoiah long to a caak; mongkah lok a thaih naah, om duem thai ai.
25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
Mongkah lok thaih naah, Ha, ha, tiah a thuih; misatuh angraeng ih lok, misa pahruekhaih lok ahmui loe ahmuen kangthla hoiah panoek thaih.
26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
Tahmu loe na patuk ih palunghahaih hoiah pakhraeh to boh moe, aloih bangah azawk tathuk maw?
27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
Tahmu loe na paek ih lok pongah maw van bangah azawk tahang moe, hmuensang ah tabu to boh?
28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
Anih loe lungsong nuiah oh, cathaeng loe anih ohhaih kacak ahmuen ah oh.
29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
To ahmuen hoiah a khet moe, caak koi moi to ahmuen kangthla hoiah hnuk thaih.
30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
A caanawk doeh athii to pazoh o toeng; anih loe kadueh qok ohhaih ahmuen ah oh, tiah a naa.
