Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
Quis est iste involvens sententias sermonibus imperitis?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te, et responde mihi.
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Ubi eras quando ponebam fundamenta terræ? indica mihi si habes intelligentiam.
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
Quis posuit mensuras eius, si nosti? vel quis tetendit super eam lineam?
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
Super quo bases illius solidatæ sunt? aut quis demisit lapidem angularem eius,
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
Cum me laudarent simul astra matutina, et iubilarent omnes filii Dei?
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
Quis conclusit ostiis mare, quando erumpebat quasi de vulva procedens:
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
Cum ponerem nubem vestimentum eius, et caligine illud quasi pannis infantiæ obvolverem?
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
Circumdedi illud terminis meis, et posui vectem, et ostia:
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
Et dixi: Usque huc venies, et non procedes amplius, et hic confringes tumentes fluctus tuos.
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Numquid post ortum tuum præcepisti diluculo, et ostendisti auroræ locum suum?
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
Et tenuisti concutiens extrema terræ, et excussisti impios ex ea?
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
Restituetur ut lutum signaculum, et stabit sicut vestimentum:
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
Auferetur ab impiis lux sua, et brachium excelsum confringetur.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Numquid ingressus es profunda maris, et in novissimis abyssi deambulasti?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Numquid apertæ sunt tibi portæ mortis, et ostia tenebrosa vidisti?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Numquid considerasti latitudinem terræ? indica mihi, si nosti, omnia,
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
In qua via lux habitet, et tenebrarum quis locus sit:
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
Ut ducas unumquodque ad terminos suos, et intelligas semitas domus eius.
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Sciebas tunc quod nasciturus esses? et numerum dierum tuorum noveras?
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Numquid ingressus es thesauros nivis, aut thesauros grandinis aspexisti,
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
Quæ præparavi in tempus hostis, in diem pugnæ et belli?
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
Per quam viam spargitur lux, dividitur æstus super terram?
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Quis dedit vehementissimo imbri cursum, et viam sonantis tonitrui,
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
Ut plueret super terram absque homine in deserto, ubi nullus mortalium commoratur,
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
Ut impleret inviam et desolatam, et produceret herbas virentes?
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Quis est pluviæ pater? vel quis genuit stillas roris?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
De cuius utero egressa est glacies? et gelu de cælo quis genuit?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
In similitudinem lapidis aquæ durantur, et superficies abyssi constringitur.
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Numquid coniungere valebis micantes stellas Pleiadas, aut gyrum Arcturi poteris dissipare?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Numquid producis Luciferum in tempore suo, et Vesperum super filios terræ consurgere facis?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Numquid nosti ordinem cæli, et pones rationem eius in terra?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Numquid elevabis in nebula vocem tuam, et impetus aquarum operiet te?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Numquid mittes fulgura, et ibunt, et revertentia dicent tibi: Adsumus?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Quis posuit in visceribus hominis sapientiam? vel quis dedit gallo intelligentiam?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Quis enarrabit cælorum rationem, et concentum cæli quis dormire faciet?
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
Quando fundebatur pulvis in terra, et glebæ compingebantur?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
Numquid capies leænæ prædam, et animam catulorum eius implebis,
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
Quando cubant in antris, et in specubus insidiantur?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
Quis præparat corvo escam suam, quando pulli eius clamant ad Deum, vagantes, eo quod non habeant cibos?
