< Jobs 19 >

1 Då svara Job og sagde:
Then Job answered and said,
2 «Kor lenge vil mi sjel de harma og krasa meg med dykkar ord?
How long will ye vex my soul, and destroy me with words? only know that the Lord has dealt with me thus.
3 Ti gonger hev de no meg spotta; de skjemmest ei å krenkja meg.
Ye speak against me; ye do not feel for me, but bear hard upon me.
4 Hev eg i røyndi mistak gjort, dei mistak er mi eigi sak.
Yea verily, I have erred in truth, (but the error abides with myself) in having spoken words which it was not right [to speak]; and my words err, and are unreasonable.
5 Vil de dykk briska imot meg, som um eg lid mi skam med rette?
But alas! for ye magnify yourselves against me, and insult me with reproach.
6 Hugs på at Gud hev bøygt meg ned og spana kringum meg sitt garn.
Know then that it is the Lord that has troubled [me], and has raised his bulwark against me.
7 Eg ropar: «Vald!» - men eg fær’kje svar; eg ropar: «Hjelp!» men fær’kje rett.
Behold, I laugh at reproach; I will not speak: [or] I will cry out, but [there is] nowhere judgment.
8 Han stengjer vegen for min fot, og myrker legg han på min stig.
I am fenced round about, and can by no means escape: he has set darkness before my face.
9 Min heidersklædnad drog han av; han frå mitt hovud kransen tok.
And he has stripped me of my glory, and has taken the crown from my head.
10 Mi vern han braut, so eg gjekk under, mi von sleit han lik treet upp.
He has torn me around about, and I am gone: and he has cut off my hope like a tree.
11 Hans vreide logar meg imot, og for ein fiend’ held han meg.
And he has dreadfully handled me in anger, and has counted me for an enemy.
12 Hans skarar stemner fram mot meg; dei brøyter seg ein veg mot meg og lægrar seg kring tjeldet mitt.
His troops also came upon me with one accord, liars in wait compassed my ways.
13 Han dreiv ifrå meg mine frendar, og kjenningar vart framande.
My brethren have stood aloof from me; they have recognized strangers [rather] than me: and my friends have become pitiless.
14 Skyldfolki held seg burte frå meg, husvenerne hev gløymt meg burt.
My nearest of kin have not acknowledged me, and they that knew my name, have forgotten me.
15 For hjon og tenar er eg framand; dei held meg for ein ukjend mann.
[As for] my household, and my maid-servants, I was a stranger before them.
16 Ei svarar drengen på mitt rop. Eg må med munnen tigga honom;
I called my servant, and he hearkened not; and my mouth intreated [him].
17 min ande byd imot for kona, eg tevjar ilt for mine sambrør.
And I besought my wife, and earnestly intreated the sons of my concubines.
18 Jamvel smågutar spottar meg, når eg stend upp, dei talar mot meg.
But they rejected me for ever; whenever I rise up, they speak against me.
19 Dei styggjest for meg mine vener, og dei eg elska, snur seg mot meg.
They that saw me abhorred me: the very persons whom I had loved, rose up against me.
20 Min kropp er berre skin og bein, snaudt hev eg endå tannkjøt att.
My flesh is corrupt under my skin, and my bones are held in [my] teeth.
21 Hav medynk, medynk, mine vener! Gud hev meg råka med si hand.
Pity me, pity me, O friends; for it is the hand of the Lord that has touched me.
22 Kvifor skal de som Gud meg jaga, og vert ei mette av mitt kjøt?
Wherefore do ye persecute me as also the Lord [does], and are not satisfied with my flesh?
23 Å, gjev at mine ord vart skrivne, og i ei bok vart rita inn,
For oh that my words were written, and that they were recorded in a book forever,
24 ja, vart med jarnmeitel og bly for ævleg tid i berget hogne!
with an iron pen and lead, or graven in the rocks!
25 Eg veit at min utløysar liver, til sist han yver moldi kjem.
For I know that he is eternal who is about to deliver me,
26 Og når mi hud er øydelagd, ut frå mitt kjøt då ser eg Gud,
[and] to raise up upon the earth my skin that endures these [sufferings]: for these things have been accomplished to me of the Lord;
27 eg honom ser som venen min, mitt auga ser det, ingen framand! Å, nyro lengtar i mitt liv!
which I am conscious of in myself, which mine eye has seen, and not another, but all have been fulfilled to me in [my] bosom.
28 De segjer: «Me vil jaga honom!» - som um orsaki låg hjå meg!
But if ye shall also say, What shall we say before him, and [so] find the root of the matter in him?
29 Men de lyt agta dykk for sverdet; for vreide vert ved sverdet straffa. Og de skal vita: domen kjem.»
Do ye also beware of deceit: for wrath will come upon transgressors; and then shall they know where their substance is.

< Jobs 19 >