Jobs 15
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Respondens autem Eliphaz Themanites, dixit:
2 «Kjem svar i vind og ver frå vismann? Fyller han barmen sin med storm?
Numquid sapiens respondebit quasi in ventum loquens, et implebit ardore stomachum suum?
3 Vil han med ugangstale lasta? Med ord som nyttelause er?
Arguis verbis eum, qui non est aequalis tibi, et loqueris quod tibi non expedit.
4 Otten for Gud den bryt du ned og skjeplar andakt for Guds åsyn.
Quantum in te est evacuasti timorem, et tulisti preces coram Deo.
5 For syndi styrer munnen din; du talar som dei falske talar.
Docuit enim iniquitas tua os tuum, et imitaris linguam blasphemantium.
6 Din munn deg dømer, ikkje eg; og dine lippor vitnar mot deg.
Condemnabit te os tuum, et non ego: et labia tua respondebunt tibi.
7 Vart fyrst av menneskje du fødd? Vert fyre haugarne du avla?
Numquid primus homo tu natus es, et ante colles formatus?
8 Var du i Guds rådleggjing med? Og fekk du visdom til deg rana?
Numquid consilium Dei audisti, et inferior te erit eius sapientia?
9 Kva veit du som me ikkje veit? Kva skynar du som me ei kjenner?
Quid nosti quod ignoremus? quid intelligis quod nesciamus?
10 Gråhærd og gamling er hjå oss; han eldre er enn jamvel far din.
Et senes, et antiqui sunt in nobis multo vetustiores quam patres tui.
11 Er trøyst frå Gud det altfor ring? Vanvyrder du eit rolegt ord?
Numquid grande est ut consoletur te Deus? sed verba tua prava hoc prohibent
12 Kvi let du hugen eggja deg? Kvi let du auga rulla vilt?
Quid te elevat cor tuum, et quasi magna cogitans, attonitos habes oculos?
13 For imot Gud din harm du snur og let or munnen ordi strøyma.
Quid tumet contra Deum spiritus tuus, ut proferas de ore tuo huiuscemodi sermones?
14 Kor kann vel mannen vera rein? Og kvinnefødde hava rett?
Quid est homo, ut immaculatus sit, et ut iustus appareat natus de muliere?
15 På sine heilage han lit ei; for honom er’kje himmeln rein,
Ecce inter sanctos eius nemo immutabilis, et caeli non sunt mundi in conspectu eius.
16 langt mindre då ein styggeting, ein mann som urett drikk som med vatn.
Quanto magis abominabilis et inutilis homo, qui bibit quasi aquam iniquitatem?
17 Eg vil deg læra; høyr på meg! Det som eg såg, vil eg deg melda,
Ostendam tibi, audi me: quod vidi narrabo tibi.
18 det som vismenner segja kann, og ei hev dult frå sine feder,
Sapientes confitentur, et non abscondunt patres suos.
19 dei som åleine landet åtte, og ingen framand kom bland deim.
Quibus solis data est terra, et non transivit alienus per eos.
20 Den vonde stødt i uro liver, for valdsmann gøymt er fåe år.
Cunctis diebus suis impius superbit, et numerus annorum incertus est tyrannidis eius.
21 I øyro rædsletonar ljomar; fyrr han veit av, kjem tynaren.
Sonitus terroris semper in auribus illius: et cum pax sit, ille semper insidias suspicatur.
22 Han trur’kje han kann fly frå myrkret; han venta lyt det kvasse sverd.
Non credit quod reverti possit de tenebris ad lucem, circumspectans undique gladium.
23 Han leitar etter brød: Kvar er det? Han veit, ein myrk dag er for hand.
Cum se moverit ad quaerendum panem, novit quod paratus sit in manu eius tenebrarum dies.
24 Naud, trengsla skræmer, tyngjer honom, liksom ein konge budd til strid.
Terrebit eum tribulatio, et angustia vallabit eum, sicut regem, qui praeparatur ad praelium.
25 For imot Gud han lyfte handi og våga tråssa Allvalds-Gud,
Tetendit enim adversus Deum manum suam, et contra Omnipotentem roboratus est.
26 han storma fram med nakken lyft, med vern utav skjold-ryggjer sterke;
Cucurrit adversus eum erecto collo, et pingui cervice armatus est.
27 han dekte andlitet med feitt og gjorde sine lender feite.
Operuit faciem eius crassitudo, et de lateribus eius arvina dependet.
28 Han budde i bannstøytte byar, i hus som ingen burde bu i, men til grushaugar etla var.
Habitavit in civitatibus desolatis, et in domibus desertis, quae in tumulos sunt redactae.
29 Han vart’kje rik, hans gods kverv burt, hans grøda luter ei mot jordi.
Non ditabitur, nec perseverabit substantia eius, nec mittet in terra radicem suam.
30 Han kann’kje koma undan myrkret. Hans greiner turkast burt i hiten, og han kjem burt ved hans munns ande.
Non recedet de tenebris: ramos eius arefaciet flamma, et auferetur spiritu oris sui.
31 Trur han på fåfengd, vert han narra, og berre fåfengd haustar han.
Non credet frustra errore deceptus, quod aliquo pretio redimendus sit.
32 Fyrr dagen kjem, då vert det uppfyllt, hans palmegreiner grønkar ikkje.
Antequam dies eius impleantur, peribit: et manus eius arescent.
33 Lik vinstokk misser han si druva, spiller sin blom som oljetreet.
Laedetur quasi vinea in primo flore botrus eius, et quasi oliva proiiciens florem suum.
34 Ein syndarflokk set ingi frukt, og elden øyder mute- tjeldi.
Congregatio enim hypocritae sterilis, et et ignis devorabit tabernacula eorum, qui munera libenter accipiunt.
35 Dei avlar møda, føder tjon, og svik i fanget sitt dei nører.»
Concepit dolorem, et peperit iniquitatem, et uterus eius praeparat dolos.
