Jobs 13
1 Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
"Look, my eye has seen all this. My ear has heard and understood it.
2 alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
What you know, I know also. I am not inferior to you.
3 Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
"Surely I would speak to Shaddai. I desire to reason with God.
4 Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
But you are forgers of lies. You are all physicians of no value.
5 Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
Oh that you would be completely silent. Then you would be wise.
6 Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
Hear now my reasoning. Listen to the pleadings of my lips.
7 Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
Will you speak unrighteously for God, and talk deceitfully for him?
8 Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
Will you show partiality to him? Will you contend for God?
9 Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
Is it good that he should search you out? Or as one deceives a man, will you deceive him?
10 Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
He will surely reprove you if you secretly show partiality.
11 Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
Shall not his majesty make you afraid, And his dread fall on you?
12 Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
Your memorable sayings are proverbs of ashes, Your defenses are defenses of clay.
13 Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
"Be silent, leave me alone, that I may speak. Let come on me what will.
14 Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
Why should I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?
15 Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
Look, he will kill me. I have no hope. Nevertheless, I will maintain my ways before him.
16 Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
This also shall be my salvation, that a godless man shall not come before him.
17 So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
Hear diligently my speech. Let my declaration be in your ears.
18 Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
See now, I have set my cause in order. I know that I am righteous.
19 Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
Who is he who will contend with me? For then would I hold my peace and give up the spirit.
20 Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
"Only do not do two things to me; then I will not hide myself from your face:
21 Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
withdraw your hand far from me; and do not let your terror make me afraid.
22 Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
Then call, and I will answer; or let me speak, and you answer me.
23 Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
How many are my iniquities and sins? Make me know my disobedience and my sin.
24 Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
Why hide you your face, and hold me for your enemy?
25 Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
Will you harass a driven leaf? Will you pursue the dry stubble?
26 Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
For you write bitter things against me, and make me inherit the iniquities of my youth:
27 og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
You also put my feet in the stocks, and mark all my paths. You set a bound to the soles of my feet,
28 Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
though I am decaying like a rotten thing, like a garment that is moth-eaten.
