Jeremias 5

1 Gakk kringum i gatorne i Jerusalem, og sjå etter og få vita og leita på torgi um de finn einkvar, um det er nokon som gjer rett, som legg vinn på ærlegdom, so vil eg tilgjeva byen.

“Travel the streets of Jerusalem; and gaze, and consider, and seek, in its wide streets. If you can find a man exercising judgment and seeking faith, then I will be forgiving to them.

2 Og endå um dei segjer: «So sant som Herren liver, » so gjer dei rang eid like vel.

For even though they say, ‘As the Lord lives,’ in this, too, they swear falsely.”

3 Herre, ser ikkje augo dine etter ærlegdom? Du slo deim, men dei anka seg ikkje, du tynte deim, men dei let seg ikkje aga. Dei gjorde andlitet hardare enn stein, dei vilde ikkje venda um.

O Lord, your eyes look with favor upon faith. You have struck them, and they have not grieved. You have bruised them, and they have refused to accept discipline. They have hardened their faces more than rock, and they are not willing to return.

4 Då sagde eg: «Dette er berre småfolk; dei er fåvituge, for dei veit ikkje Herrens veg, sin Guds rett.

But I said: Perhaps these are the poor and the senseless, who are ignorant of the way of the Lord, of the judgment of their God.

5 No vil eg ganga til storfolket og tala med deim, for dei veit Herrens veg, sin Guds rett.» Men nettupp dei, alle saman, hev brote sund oket, slite av seg bandi.

Therefore, I will go to great men, and I will speak with them. For they have known the way of the Lord, the judgment of their God. And behold, these ones have broken the yoke all the more; they have torn apart the bonds.

6 Difor skal løva frå skogen slå deim, vargen frå villmarkerne tyna deim. Panteren ligg og gjæter attmed byarne deira; kvar den som gjeng ut or deim, vert sundriven. For mange er deira forbrot, mangfaldige deira fråfall.

For this reason, a lion from the forest has struck them down, a wolf toward evening has laid waste to them, a leopard lies in wait over their cities. All who go out from there will be taken. For their transgressions have been multiplied; their rebellions have been strengthened.

7 Kvi skulde då eg gjeva deg til? Borni dine hev vendt seg frå meg og svore ved slikt som ikkje er gud. Og eg metta deim, men dei dreiv hor og flokka seg i skjøkjehuset.

“Over which things am I able to be merciful to you? Your sons have forsaken me, and they swear by those who are not gods. I gave them everything, and they committed adultery, and they indulged themselves in the house of the harlot.

8 Som velfødde hestar er dei tidleg ute; kvar ein kneggjar dei åt grannekona si.

They have become like wild horses in heat; each one was neighing after his neighbor’s wife.

9 Skulde eg ikkje heimsøkja slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje harma seg på eit sovore folk?

Shall I not visit against these things, says the Lord? And shall my soul not take vengeance on a nation such as this?

10 Stig upp på hennar murar og øydelegg, men gjer ikkje reint audt. Riv av hennar vinrankor, dei høyrer ikkje Herren til.

Scale its walls and tear them down. But do not be willing to bring about its very end. Take away its plantings, for they are not the Lord’s.

11 For dei hev ille svike meg, både Israels hus og Judas hus, segjer Herren.

For the house of Israel and the house of Judah have greatly transgressed against me, says the Lord.

12 Dei hev neitta Herren og sagt: «Det er ikkje han, og nokor ulukka skal ikkje koma yver oss, og sverd og svolt skal me ikkje sjå.

They have denied the Lord, and they have said, ‘It is not him,’ and, ‘Evil will not overwhelm us. We will not see famine and the sword.’

13 Og profetarne skal verta til vind, for det er ingen som talar i deim. Soleis skal det ganga med deim sjølve.»

The prophets have spoken into the wind, and there was no answer with them. Therefore, these things will happen to them.”

14 Difor, so segjer Herren, allhers drott: Sidan de talar slike ord, sjå, so gjera eg mine ord i din munn til ein eld og dette folket til ved, og han skal øyda deim.

Thus says the Lord, the God of hosts: “Since you have spoken this word, behold, I will make my words in your mouth like fire and this people like wood, and it will devour them.

15 Sjå, eg let eit folk frå eit land langt burte koma yver dykk, Israels hus, segjer Herren, eit sterkt folk er det, eit eldegamalt folk er det, eit folk med eit mål du ikkje kjenner, og ikkje skynar du kva dei segjer.

Behold, O house of Israel, I will lead over you a far away nation, says the Lord, a robust nation, an ancient nation, a nation whose language you will not know, nor will you understand what they are saying.

16 Deira pilehus er som ei opi grav, alle saman er dei kjempor.

Their quiver is like an open sepulcher. They are all strong.

17 Og dei skal eta upp din avle og ditt brød, dei skal tyna dine søner og dine døtter, dei skal eta upp dine sauer og dine naut, dei skal øydeleggja dine vintre og fiketre, dine faste byar, som du lit på, skal dei brjota ned med sverd.

And they will consume your grain fields and your bread. They will devour your sons and your daughters. They will consume your flocks and your herds. They will consume your vineyards and your figs. And with the sword, they will crush your fortified cities, in which you have placed your trust.

18 Men jamvel i dei dagarne, segjer Herren, vil eg ikkje heiltupp øyda dykk ut.

Yet truly, in those days, says the Lord, I will not bring the consummation over you.

19 Og når de då segjer: «Kvi hev Herren, vår Gud, gjort alt dette imot oss?» då skal du segja med deim: «Likeins som de sveik meg og tente framande gudar i dykkar land, so skal de tena framande i eit land som ikkje er dykkar land!»

And if they say, ‘Why has the Lord our God done all these things to us?’ You shall say to them: ‘Just as you have abandoned me and have served a strange god in your own land, so will you serve strangers in a land not your own.’

20 Kunngjer dette i Jakobs hus og lat deim få høyra det i Juda og seg:

Announce this to the house of Jacob, and make it known in Judah, saying:

21 Høyr dette, du fåvise og vitlause lyd, som hev augo, men ikkje ser, som hev øyro, men ikkje høyrer.

Listen, O foolish people who have no heart! You have eyes, but you do not see, and ears, but you do not hear.

22 Vil de ikkje ottast meg, segjer Herren, eller skjelva for mi åsyn? eg som sette fjøresanden til demma for havet, til eit ævelegt stengje som det ikkje kann fløda yver, som bårorne kjem dynjande imot, men ikkje vinn på, og marmar imot, men ikkje kann fløda yver.

So then, will you not fear me, says the Lord. And will you not have sorrow before my face? I have placed the shore as a limit for the sea, as an everlasting precept that it will not transgress. And its waves will crash, but they will not prevail; and its waves will swell, but they will not go across.

23 Men denne lyden hev eit stridigt og tråssugt hjarta, dei hev vike undan og er burtgjengne.

But the heart of this people has become incredulous and provocative; they have turned away and departed.

24 Og dei hev ikkje sagt i sitt hjarta: «Lat oss ottast Herren, vår Gud, som gjev regn, både haustregn og vårregn, i rett tid, som tek vare på dei visse haustonne-vikorne for oss!»

And they have not said in their heart: ‘Let us dread the Lord our God, who gives us the timely and the late rains, in their proper time, who guards the full measure of the yearly harvest for us.’

25 Dykkar misgjerningar hev avlaga alt dette, og dykkar synder hev halde det gode burte frå dykk.

Your iniquities have turned these things away, and your sins have held back good things from you.

26 For det finst ugudlege i lyden min, dei legg seg på lur liksom fuglefangarar huker, dei set ut gildra, menneskje veider dei.

For the impious are found among my people; they lie in ambush like fowlers setting snares, for they set traps to catch men.

27 Nett som eit bur fullt av fuglar, so er husi deira fulle av svik; difor er dei store og rike vortne.

Just as a snare is full of birds, so are their houses full of deceit. As a result, they have become exalted and enriched.

28 Dei er feite vortne so det skin av deim; dei er breiddfulle med vondt; dei dømer ikkje i nokor sak, hjelpar ikkje den farlause til sin rett, og i fatigmanns sak dømer dei ikkje.

They have grown stout and fat. And they have transgressed my words most wickedly. They have not judged the case of the widow; they have not given guidance to the case of the orphan; and they have not judged a judgment for the poor.

29 Skulde eg ikkje heimsøkja for slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje hemna seg på eit sovore folk?

Shall I not visit against these things, says the Lord? Or shall my soul not take vengeance on a nation of this kind?

30 Grysjelege og gruelege ting gjeng fyre seg i landet.

Astonishing and wondrous things have been done upon the earth.

31 Profetarne spår lygn, og prestarne er strenge herrar etter deira råd, og lyden min likar det. Men kva vil de gjera når enden på dette kjem?

The prophets have prophesied lies, and the priests have applauded with their hands, and my people have loved these things. So then, what shall be done at the very end?”