Jakobs 1
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, To the twelve tribes of the Dispersion: Greetings.
2 Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
Consider it pure joy, my brothers, when you encounter trials of many kinds,
3 etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
because you know that the testing of your faith develops perseverance.
4 Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
Allow perseverance to finish its work, so that you may be mature and complete, not lacking anything.
5 Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
Now if any of you lacks wisdom, he should ask God, who gives generously to all without finding fault, and it will be given to him.
6 Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
But he must ask in faith, without doubting, because he who doubts is like a wave of the sea, blown and tossed by the wind.
7 For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
That man should not expect to receive anything from the Lord.
8 slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
He is a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
The brother in humble circumstances should exult in his high position.
10 og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
But the one who is rich should exult in his low position, because he will pass away like a flower of the field.
11 Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
For the sun rises with scorching heat and withers the plant; its flower falls and its beauty is lost. So too, the rich man will fade away in the midst of his pursuits.
12 Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
Blessed is the man who perseveres under trial, because when he has stood the test, he will receive the crown of life that God has promised to those who love Him.
13 Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
When tempted, no one should say, “God is tempting me.” For God cannot be tempted by evil, nor does He tempt anyone.
14 Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
But each one is tempted when by his own evil desires he is lured away and enticed.
15 sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
Then after desire has conceived, it gives birth to sin; and sin, when it is full-grown, gives birth to death.
16 Far ikkje vilt, mine kjære brør!
Do not be deceived, my beloved brothers.
17 All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
Every good and perfect gift is from above, coming down from the Father of the heavenly lights, with whom there is no change or shifting shadow.
18 Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
He chose to give us birth through the word of truth, that we would be a kind of firstfruits of His creation.
19 Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
My beloved brothers, understand this: Everyone should be quick to listen, slow to speak, and slow to anger,
20 for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
for man’s anger does not bring about the righteousness that God desires.
21 Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
Therefore, get rid of all moral filth and every expression of evil, and humbly accept the word planted in you, which can save your souls.
22 Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
Be doers of the word, and not hearers only. Otherwise, you are deceiving yourselves.
23 For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
For anyone who hears the word but does not carry it out is like a man who looks at his face in a mirror,
24 han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
and after observing himself goes away and immediately forgets what he looks like.
25 Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
But the one who looks intently into the perfect law of freedom, and continues to do so—not being a forgetful hearer, but an effective doer—he will be blessed in what he does.
26 Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
If anyone considers himself religious and yet does not bridle his tongue, he deceives his heart and his religion is worthless.
27 Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.
Pure and undefiled religion before our God and Father is this: to care for orphans and widows in their distress, and to keep oneself from being polluted by the world.
