Jakobs 4

1 Kva kjem all ufred og strid av millom dykk? Er det ikkje av dykkar lyster, som strider i lemerne dykkar?

What causes wars and contentions among you? Is it not the cravings which are ever at war within you for various pleasures?

2 De lystar og hev ikkje; de slær i hel og ovundast og kann ikkje få; de ligg i strid og ufred. De hev ikkje, av di de ikkje bed;

You covet things and yet cannot get them; you commit murder; you have passionate desires and yet cannot gain your end; you begin to fight and make war. You have not, because you do not pray;

3 de bed og fær ikkje, av di de bed ille, um slikt som de kann øyda upp i dykkar lyster.

or you pray and yet do not receive, because you pray wrongly, your object being to waste what you get on some pleasure or another.

4 De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.

You unfaithful women, do you not know that friendship with the world means enmity to God? Therefore whoever is bent on being friendly with the world makes himself an enemy to God.

5 Eller trur de at skrifti talar fåfengt? Med brennhug trår han etter Anden som han hev late bu i oss. Men di større er den nåde som han gjev.

Or do you suppose that it is to no purpose that the Scripture says, "The Spirit which He has caused to dwell in our hearts yearns jealously over us"?

6 Difor heiter det: «Gud stend dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.»

But He gives more abundant grace, as is implied in His saying, "God sets Himself against the haughty, but to the lowly He gives grace."

7 Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!

Submit therefore to God: resist the Devil, and he will flee from you.

8 Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!

Draw near to God, and He will draw near to you. Cleanse your hands, you sinners, and make your hearts pure, you who are half-hearted towards God.

9 Kjenn dykkar naud og syrg og gråt! Lat låtten dykkar vendast til sorg, og gleda til trege.

Afflict yourselves and mourn and weep aloud; let your laughter be turned into grief, and your gladness into shame.

10 Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!

Humble yourselves in the presence of the Lord, and He will exalt you.

11 Baktala ikkje kvarandre, brør! Den som baktalar ein bror eller dømer bror sin, han baktalar lovi og dømer lovi; men dømer du lovi, so er du ikkje ein som gjer etter lovi, men hennar domar.

Do not speak evil of one another, brethren. The man who speaks evil of a brother-man or judges his brother-man speaks evil of the Law and judges the Law. But if you judge the Law, you are no longer one who obeys the Law, but one who judges it.

12 Ein er lovgjevaren og domaren, han som er megtig til å frelsa og til å tyna. Men du, kven er du som dømer din næste?

The only real Lawgiver and Judge is He who is able to save or to destroy. Who are you to sit in judgement on your fellow man?

13 Og no, de som segjer: «I dag eller i morgon vil me fara til den byen og vera der eit år og handla og hava vinning, »

Come, you who say, "To-day or to-morrow we will go to this or that city, and spend a year there and carry on a successful business,"

14 de som ikkje veit kva som skal henda i morgon! For kva er livet dykkar? De er ein eim som ei liti stund er synleg og so kverv burt.

when, all the while, you do not even know what will happen to-morrow. For what is the nature of your life? Why, it is but a mist, which appears for a short time and then is seen no more.

15 I staden for at de skulde segja: «Um Herren vil, so kjem me til å liva, og so skal me gjera det eller det!»

Instead of that you ought to say, "If it is the Lord's will, we shall live and do this or that."

16 Men no rosar de dykk sjølve i dykkar storlæte. All slik ros er vond.

But, as the case stands, it is in mere self-confidence that you boast: all such boasting is evil.

17 Den som då veit å gjera godt, men ikkje gjer det, han hev synd for det.

If, however, a man knows what it is right to do and yet does not do it, he commits a sin.