< Esaias 42 >

1 Sjå min tenar som eg styd, min utvalde som eg elskar! Honom gjev eg anden min, rett han førar ut til folki.
Behold my servant, whom I uphold; my elect, in whom my soul delights; I have put my spirit on him: he shall bring forth judgment to the Gentiles.
2 Ikkje mun han ropa, skrika, ei på gata bruka mælet.
He shall not cry, nor lift up, nor cause his voice to be heard in the street.
3 Brostne røyrstrå ei han bryt, sløkkjer ei den veik som gløder, trufast ber han retten ut.
A bruised reed shall he not break, and the smoking flax shall he not quench: he shall bring forth judgment to truth.
4 Ei han veiknar, ei han brotnar fyrr han rett på jord fær setja, øyer ventar på hans lov.
He shall not fail nor be discouraged, till he have set judgment in the earth: and the isles shall wait for his law.
5 Soleis talar Herren Gud, som hev himmeln skapt og utspent, jordi lagt med vokstrar på, gjeve folk på henne ande, andedrag åt deim der ferdast:
Thus says God the LORD, he that created the heavens, and stretched them out; he that spread forth the earth, and that which comes out of it; he that gives breath to the people on it, and spirit to them that walk therein:
6 Eg, Herren, hev deg i rettferd kalla, eg tok deg i handi, eg varar deg og gjer deg til folkepakt og til ljos for heidningar,
I the LORD have called you in righteousness, and will hold your hand, and will keep you, and give you for a covenant of the people, for a light of the Gentiles;
7 til å opna blinde augo, føra fangar ut or fengsel deim som sit i myrker, or fangehus.
To open the blind eyes, to bring out the prisoners from the prison, and them that sit in darkness out of the prison house.
8 Eg er Herren, det er mitt namn, ingen annan fær mi æra, ikkje bilæti min pris.
I am the LORD: that is my name: and my glory will I not give to another, neither my praise to graven images.
9 Sjå, dei fyrste ting er komne, og eg meldar nye ting; endå fyrr dei upp hev runne, eg forkynner dykker deim.
Behold, the former things are come to pass, and new things do I declare: before they spring forth I tell you of them.
10 Syng ny song for Herren, lova han til heimsens endar! Sjøfolk og du havsens myrja, øyland og dei folk der bur!
Sing to the LORD a new song, and his praise from the end of the earth, you that go down to the sea, and all that is therein; the isles, and the inhabitants thereof.
11 Heidi syng med sine byar, hytteby der Kedar bur. Dei som bur på berget, jublar, ropar ned frå høgste nut.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar does inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
12 Dei skal gjeva Herren æra og hans pris til øyland bera.
Let them give glory to the LORD, and declare his praise in the islands.
13 Ut gjeng Herren som ei kjempa, eggjar harmen som ein stridsmann, herrop lyfter han og skrik, ter si magt mot sine motmenn.
The LORD shall go forth as a mighty man, he shall stir up jealousy like a man of war: he shall cry, yes, roar; he shall prevail against his enemies.
14 Stilt eg heve tagt so lenge, mållaus hev eg halde meg. No eg styn som viv i barnsnaud, etter anden syp og pæsar.
I have long time held my peace; I have been still, and refrained myself: now will I cry like a travailing woman; I will destroy and devour at once.
15 Berg og haug eg legg i øyde, svider av alt grønt på deim, elvar gjer eg um til øyer, sjøar let eg turkast upp.
I will make waste mountains and hills, and dry up all their herbs; and I will make the rivers islands, and I will dry up the pools.
16 Blinde ukjend veg eg fører, so dei fer ukjende stigar, myrkt gjer eg til ljost for deim, bakkeland til flate sletta. Dette er det eg vil gjera og slett ikkje lata vera.
And I will bring the blind by a way that they knew not; I will lead them in paths that they have not known: I will make darkness light before them, and crooked things straight. These things will I do to them, and not forsake them.
17 Vika lyt storleg skjemmast dei som lit på bilæt-gud, og til støypte bilæt segjer: «De er våre gudar.»
They shall be turned back, they shall be greatly ashamed, that trust in graven images, that say to the molten images, You are our gods.
18 Dauve, høyr! Blinde, upp med augo! Sjå!
Hear, you deaf; and look, you blind, that you may see.
19 Kven er blind, um ei min tenar, dauv som sendebodet mitt? Kven er blind som venen min? Kven er blind som Herrens tenar?
Who is blind, but my servant? or deaf, as my messenger that I sent? who is blind as he that is perfect, and blind as the LORD’s servant?
20 Mangt du såg, men gøymer ikkje, han fekk øyra upp, men høyrer ei.
Seeing many things, but you observe not; opening the ears, but he hears not.
21 For si rettferd skuld vil Herren gjera lovi stor og herleg.
The LORD is well pleased for his righteousness’ sake; he will magnify the law, and make it honorable.
22 Men det er eit plundra folk, herja folk, alle bundne sit i hol og i fangehusi løynde. Herfang er dei, og hev ingen frelsar, ran, og ingen segjer: «Gjev det att!»
But this is a people robbed and spoiled; they are all of them snared in holes, and they are hid in prison houses: they are for a prey, and none delivers; for a spoil, and none says, Restore.
23 Kven av dykk gjev gaum på dette, lyder på og høyrer sidan?
Who among you will give ear to this? who will listen and hear for the time to come?
24 Kven gav Jakob burt til ran og til ransmenn Israel utan Herren som me synda mot, som hans vegar dei ei fara vilde og ei høyra på hans lov?
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient to his law.
25 So rende han yver deim sin heite harm og ein veldug krig. Det ikring deim loga, men dei skyna inkje, brende deim, men dei la ikkje det på hjarta.
Therefore he has poured on him the fury of his anger, and the strength of battle: and it has set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.

< Esaias 42 >