< Esaias 3 >

1 For sjå Herren, Allhers-Herren, skal taka burt frå Jerusalem og Juda kvar studnad og stav, kvar studnad av mat, og kvar studnad av vatn,
Car voici, le Seigneur, l’Éternel des armées, ôte de Jérusalem et de Juda le soutien et l’appui, tout soutien de pain et tout soutien d’eau,
2 kjempa og stridsmann, domar og profet, spåmann og styresmann,
l’homme fort et l’homme de guerre, le juge et le prophète, le devin et l’ancien,
3 femtimanns-førar og vyrdingsmann, rådsherre og handverksmeister og trollkunnig mann.
le chef de cinquantaine, et l’homme considéré, et le conseiller, et l’habile ouvrier, et celui qui s’entend aux enchantements.
4 Og eg skal gjeva deim unggutar til styrarar, og gutehått skal råda yver deim.
Et je leur donnerai des jeunes gens pour être leurs princes, et de petits enfants domineront sur eux;
5 Og folket - den eine skal plåga den andre, kvar ein sin granne. Guten skal setja seg upp imot den gamle, fanten imot fagnamannen.
et le peuple sera opprimé, l’homme par l’homme, et chacun par son voisin; le jeune garçon usera d’insolence contre le vieillard, et l’homme de néant contre l’homme honorable.
6 Når det då hender, at ein fær tak i ein annan i huset åt far hans, og segjer: «Du eig då ein klædnad, ver du styraren vår! Tak då rådvelde yver dette fallande riket!»
Alors, si un homme saisit son frère, dans la maison de son père, [disant]: Tu as un manteau, tu seras notre chef, et cette ruine sera sous ta main,
7 då skal han svara og segja: «Eg er ingen sårlækjar, i mitt hus er korkje brød eller klæde; gjer ikkje meg til styrar yver folket!»
il jurera en ce jour-là, disant: Je ne puis être un médecin, et dans ma maison il n’y a pas de pain et il n’y a pas de manteau; vous ne me ferez pas chef du peuple.
8 For Jerusalem snåvar og Juda fell, av di dei i ord og gjerd stend Herren imot, og er tråssuge framfor hans herlegdoms åsyn.
Car Jérusalem bronche, et Juda tombe; parce que leur langue et leurs actions sont contre l’Éternel, pour braver les yeux de sa gloire.
9 Sjølve andlitssvipen deira vitnar imot deim, og liksom i Sodoma talar dei utan dulsmål um syndi si. Ve deira sjæl! For dei valdar seg sjølv ulukka.
L’aspect de leur visage témoigne contre eux, et ils annoncent leur péché comme Sodome; ils ne le cachent pas. Malheur à leur âme! car ils ont fait venir le mal sur eux-mêmes.
10 Seg um den rettferdige at det skal ganga honom godt; frukti av si gjerning skal han njota.
Dites au juste que le bien [lui arrivera], car ils mangeront le fruit de leurs actions.
11 Men usæl den ugudlege! honom skal det ganga ille; hans eigne gjerningar hemnar seg på honom sjølv.
Malheur au méchant! [il lui arrivera] du mal, car l’œuvre de ses mains lui sera rendue.
12 Styraren yver mitt folk er eit barn, og kvinnor råder yver det. Mitt folk, førarane dine fører deg vilt, og gjer vegen du skal fara til villstig.
Quant à mon peuple, des enfants l’oppriment, et des femmes le gouvernent. Mon peuple! ceux qui te conduisent te fourvoient, et détruisent le chemin de tes sentiers.
13 Herren hev stige fram, han vil føra sak, han stend og vil døma folki.
L’Éternel se tient là pour plaider, et il est debout pour juger les peuples.
14 Herren held rettargang med sitt folks styresmenner og hovdingar: «De hev plundra vinhagen! Ran frå fatigmannen er i husi dykkar!
L’Éternel entrera en jugement avec les anciens de son peuple et avec ses princes, [disant]: Et vous, vous avez brouté la vigne; la dépouille du pauvre est dans vos maisons.
15 Korleis kann de soleis skamfara mitt folk og trakka dei fatige under fot?» segjer Herren, Allhers-Herren.
Qu’avez-vous à faire de fouler mon peuple, et de broyer la face des pauvres? dit le Seigneur, l’Éternel des armées.
16 Og Herren segjer: «Av di Sions døtter briskar seg og gjeng med bratt nakke og spelar med augo, og gjeng og trippar og ringlar med fotringarne sine,
Et l’Éternel dit: Parce que les filles de Sion sont hautaines, et qu’elles marchent le cou tendu et les regards pleins de convoitise, et qu’elles marchent allant à petits pas, faisant résonner leurs pieds,
17 so skal Herren gjera kruna skurvut på Sions døtter, og Herren skal nækja deira blygsla.
le Seigneur rendra chauve le sommet de la tête des filles de Sion, et l’Éternel exposera leur nudité.
18 På den dagen tek Herren frå deim all stasen deira: Fotringar, panneband, halssylgjor,
En ce jour-là, le Seigneur ôtera l’ornement des anneaux de pieds, et les petits soleils, et les petites lunes;
19 øyredobbor, armband, slør,
les pendeloques de perles, et les bracelets, et les voiles;
20 hovudpryda, fotkjedor, belte, lukteflaskor, amulettar,
les diadèmes, et les chaînettes des pieds, et les ceintures, et les boîtes de senteur, et les amulettes;
21 fingergull, naseringar,
les bagues, et les anneaux de nez;
22 høgtidsbunader, kåpor, kasteplagg, pungar,
les vêtements de fête, et les tuniques, et les manteaux, et les bourses;
23 speglar, serkjer, huvor, flor.
et les miroirs, et les chemises, et les turbans, et les voiles de gaze.
24 Og det skal verta illtev i staden for godange, reip i staden for belte, fleinskalle i staden for flettor, sekkjety i staden for høgtidstidsbunad og svidmerke i staden for vænleik.
Et il arrivera qu’au lieu de parfum il y aura pourriture; et au lieu de ceinture, une corde; et au lieu de cheveux artistement tressés, une tête chauve; et au lieu d’une robe d’apparat, un sarrau de toile à sac; flétrissure, au lieu de beauté. –
25 Mennerne dine skal falla for sverd og kjemporne dine i krig.
Tes hommes tomberont par l’épée, et tes hommes forts, dans la guerre.
26 Og portarne hennar skal gråta og låta, og einsleg sit ho att i gruset.»
Et ses portes se lamenteront et mèneront deuil; et, désolée, elle s’assiéra sur la terre.

< Esaias 3 >