Esaias 26
1 På den dagen skal dei syngja denne songen i Judalandet: «Ein sterk by hev me. Frelsa set han til mur og vern.
In that day they shall sing this song in the land of Judea; Behold a strong city; and he shall make salvation [its] wall and bulwark.
2 Lat upp portarne, so der må få ganga inn eit rettferdigt folk, som varar truskap.
Open ye the gates, let the nation enter that keeps righteousness, and keeps truth,
3 Åt den som er hugfast, varar du stendig fred; for på deg lit han.
supporting truth, and keeping peace: for on thee, O Lord,
4 Lit då på Herren allstødt! For Herren, Herren er eit æveleg berg.
they have trusted with confidence for ever, the great, the eternal God;
5 For han gjer deim ringe som hev fest bu i høgddom, støyter ned den grunnfeste byen, sturtar han til jordi, heilt ned i moldi.
who hast humbled and brought down them that dwell on high, thou shalt cast down strong cities, and bring them to the ground.
6 Føter trakka honom ned, føter av vesalmenn, fet av armingar.
And the feet of the meek and lowly shall trample them.
7 Men vegen åt den rettferdige er jamn. Veg åt den rettferdige jamnar du.»
The way of the godly is made straight: the way of the godly is also prepared.
8 På dine domars veg ventar me deg, Herre. Namnet ditt og minnet ditt dreg vår sjæl.
For the way of the Lord is judgment: we have hoped in thy name, and on the remembrance [of thee],
9 Mi sjæl kjenner seg dregi til deg um natti; og åndi i meg leitar etter deg. For straks domarane dine råkar jordi, lærer jordbuarne rettferd.
which our soul longs for: my spirit seeks thee very early in the morning, O God, for thy commandments are a light on the earth: learn righteousness, ye that dwell upon the earth.
10 Fær den gudlause nåde, so lærer han ikkje rettferd. Då gjer han urett i det rettvisaste landet, og Herrens høgd ser han ikkje.
For the ungodly one is put down: no one who will not learn righteousness on the earth, shall be able to do the truth: let the ungodly be taken away, that he see not the glory of the Lord.
11 Herre, høgt er handi di lyft, men dei ser det ikkje. Lat deim sjå brennhugen din for folket og skjemmast. Ja, eld øydde uvenerne dine!
O Lord, thine arm is exalted, yet they knew it not: but when they know they shall be ashamed: jealousy shall seize upon an untaught nation, and now fire shall devour the adversaries.
12 Herre, du skal hjelpa oss til fred. For alle verki våre hev du verka.
O Lord our God, give us peace: for thou hast rendered to us all things.
13 Herre, vår Gud! Andre herrar enn du hev rådt yver oss. Einast ved deg prisar me namnet ditt.
O Lord our God, take possession of us: O Lord, we know not [any] other beside thee: we name thy name.
14 Daude livnar ikkje, skuggar stend ikkje upp. Difor heimsøkjer og øydelegg du deim og gjer til inkjes minnet um deim.
But the dead shall not see life, neither shall physicians by any means raise [them] up: therefore thou hast brought [wrath] upon [them], and slain [them], and hast taken away every male of them. Bring more evils upon them, O Lord;
15 Du auka folket, Herre! Du auka folket, og synte deg herleg. Du hev flytt alle grensesteinarne åt landet langt ut.
bring more evils on the glorious ones of the earth.
16 Herre, i naudi leita dei etter deg. Dei sende upp stille bøner, då refsingi kom yver deim.
Lord, in affliction I remembered thee; thy chastening was to us with small affliction.
17 Liksom ei kvinna som er med barn, vrid seg og skrik i riderne når ho skal føda, soleis gjekk det oss for din vreide skuld, Herre.
And as a woman in travail draws nigh to be delivered, [and] cries out in her pain; so have we been to thy beloved.
18 Me var med barn, me hadde rider; då me fødde, var det vind. Berging har me ikkje til landet, og jordbuar vart ikkje fødde.
We have conceived, O Lord, because of thy fear, and have been in pain, and have brought forth the breath of thy salvation, which we have wrought upon the earth: we shall not fall, but all that dwell upon the land shall fall.
19 Dine daude skal verta livande, mine lik skal standa upp. Vakna og fegnast, de som bur i moldi. For ei ljossens dogg er di dogg; og jordi føder daudingar av seg.
The dead shall rise, and they that are in the tombs shall be raised, and they that are in the earth shall rejoice: for the dew from thee is healing to them: but the land of the ungodly shall perish.
20 Gakk då, mitt folk, inn i kovarne dine, og lat att dørerne etter deg! Gøym deg ein augneblink, til dess vreiden gjeng yver.
Go, my people, enter into thy closets, shut thy door, hide thyself for a little season, until the anger of the Lord have passed away.
21 For sjå, Herren gjeng ut frå bustaden sin og vil heimsøkja jordbuarne for deira misgjerder skuld, og jordi skal syna fram sitt utrende blod og ikkje meir dylja sine drepne.
For, behold, the Lord is bringing wrath from [his] holy place upon the dwellers on the earth: the earth also shall disclose her blood, and shall not cover her slain.
