Esaias 21

1 Framsegn um Hav-øydemarki. Som ein framfarande storm i Sudlandet kjem det frå øydemarki, frå det øgjelege landet.

The burden of the desert of the sea. As whirlwinds in the south pass through; so it comes from the desert, from a terrible land.

2 Ei hard syn er meg kunngjord: «Ransmenner ranar, hermenner herjar. Drag upp, du Elam! Treng på, du Media! På kvar ein sukk vil eg gjera ende på.»

A grievous vision is declared to me; the treacherous dealer deals treacherously, and the spoiler spoils. Go up, O Elam: besiege, O Media; all the sighing thereof have I made to cease.

3 Difor skjelv mine lender, eg fær rider liksom ei kvinna som skal føda. Eg er fortumla so eg ikkje kann høyra, eg er forfælt so eg ikkje kann sjå.

Therefore are my loins filled with pain: pangs have taken hold on me, as the pangs of a woman that travails: I was bowed down at the hearing of it; I was dismayed at the seeing of it.

4 Hjarta mitt er forvildra, rædsla vil kjøva meg. Kveldstundi som eg trådde etter, fyller meg med gruv.

My heart panted, fearfulness affrighted me: the night of my pleasure has he turned into fear to me.

5 Dei dukar bord, dei breider tæpet, dei et og drikk. «Statt upp, hovdingar, salva skjoldarne!»

Prepare the table, watch in the watchtower, eat, drink: arise, you princes, and anoint the shield.

6 For so sagde Herren til meg: Gakk og set ut vaktmannen; det han fær sjå, skal han melda.

For thus has the LORD said to me, Go, set a watchman, let him declare what he sees.

7 Og um han ser ei skreid, ridarar par um par, ei skreid av asen, ei skreid av kamelar, so skal han merka seg det, grant merka seg det.

And he saw a chariot with a couple of horsemen, a chariot of asses, and a chariot of camels; and he listened diligently with much heed:

8 Og han ropa som ei løva: «Her stend eg på vakt so lang dagen er, og vert verande på min post natt etter natt.

And he cried, A lion: My lord, I stand continually on the watchtower in the daytime, and I am set in my ward whole nights:

9 Og sjå, no kjem her ei skreid av menner, ridarar par um par!» Og han tok til ords og sagde: «Falle, falle hev Babel! Alle avgudsbilæti deira hev han krasa og kasta til jordi.»

And, behold, here comes a chariot of men, with a couple of horsemen. And he answered and said, Babylon is fallen, is fallen; and all the graven images of her gods he has broken to the ground.

10 Å, du mitt treskte folk, du offer for treskjarvollen! Det eg hev høyrt av Herren, allhers drott, Israels Gud, det hev eg meldt dykk.

O my threshing, and the corn of my floor: that which I have heard of the LORD of hosts, the God of Israel, have I declared to you.

11 Framsegn um Duma. Dei ropar til meg frå Se’ir: «Vaktmann, kva lid det med natti? Vaktmann, kva lid det med natti?»

The burden of Dumah. He calls to me out of Seir, Watchman, what of the night? Watchman, what of the night?

12 Vaktmannen svarar: «Morgonen kjem, men natti og. Vil de spyrja meir, so spør; kom att!»

The watchman said, The morning comes, and also the night: if you will inquire, inquire you: return, come.

13 Framsegn mot Arabia. I skogen i Arabia skal de natta, de ferdafylgje av dedanitar.

The burden on Arabia. In the forest in Arabia shall you lodge, O you traveling companies of Dedanim.

14 Kom dei tyrstande i møte med vatn, de folk frå Temalandet, kom dei rømande til hjelp med brød!

The inhabitants of the land of Tema brought water to him that was thirsty, they prevented with their bread him that fled.

15 For dei flyr undan sverd, drege sverd, og undan spend boge og undan den tunge ufreden.

For they fled from the swords, from the drawn sword, and from the bent bow, and from the grievousness of war.

16 For soleis hev Herren sagt til meg: Um eit år, so som leigekaren reknar året, skal det vera ute med all herlegdomen åt Kedar.

For thus has the LORD said to me, Within a year, according to the years of an hireling, and all the glory of Kedar shall fail:

17 Og lite skal det då vera att av bogarne åt kjemporne i Kedar. For Herren, Israels Gud, hev tala.

And the residue of the number of archers, the mighty men of the children of Kedar, shall be diminished: for the LORD God of Israel has spoken it.