Esaias 16
1 «Send landsherren dei lamb han skal hava frå Sela gjenom øydemarki til fjellet åt dotteri Sion!»
Send a lamb [the] ruler of [the] land from Sela [the] wilderness towards to [the] mountain of [the] daughter of Zion.
2 Liksom flaksande fuglar, som skræmde fuglungar, skal Moabs døtter koma til vadi yver Arnon.
And it will be like a bird fluttering a nest sent away they will be [the] daughters of Moab [the] fords of Arnon.
3 «Gjev råd, finn utveg åt oss! Lat skuggen din vera som natti, no midt i dagsljoset! Gjev livd åt dei burtdrivne! svik ikkje den som flyr!
(Bring *Qk) counsel make a decision make like night shade your in [the] middle of [the] noon hide outcasts a fugitive may not you expose.
4 Lat mine burtdrivne finna tilhald hjå deg, ver ein verneskjold åt Moab imot mordaren! For det er ute med valdsmannen, øydeleggjingi fær ende, og trælkaren hev fare or landet.
Let them sojourn among you outcasts my Moab be a shelter of them from before [the] destroyer if he will come to an end the oppressor it will cease devastation they will be finished [the] trampler from the land.
5 So vert kongsstolen grunnfest ved mildskap, og det skal trygt sitja der ein fyrste i Davids tjeld, ein domar som fer etter det som rett er, og som fremjar rettferd.»
And it will be established in covenant loyalty a throne and he will sit on it in faithfulness in [the] tent of David [one who] judges and [one who] seeks justice and [one] prompt of righteousness.
6 Me hev høyrt um Moabs ovmod, det store og stolte, um hans ofse, byrgskap og ovlæte, um hans tome skryt.
We have heard [the] pride of Moab proud very haughtiness its and pride its and arrogance its [are] not right empty boasts its.
7 Difor skal Moab jamrar yver Moab, alt landet skal jamra seg. Yver druvekakorne i Kir-Hareset skal dei sukka i djup ørvæna.
Therefore it will wail Moab for Moab all of it it will wail for [the] raisin-cakes of Kir Hareseth you will groan only stricken people.
8 For Hesbons vinmarker hev visna, Sibma-vintrei. Soldruvorne slo folkehovdingarne til jordi. Dei nådde radt til Jazer, og vildra seg ut i øydemarki; greinerne breidde seg ut, for yver havet.
For [the] fields of Heshbon it has withered [the] vine[s] of Sibmah rulers of nations they have struck down choice grapes its to Jazer they reached they wandered [the] wilderness shoots its they were spread out they passed over [the] sea.
9 Difor græt eg med Jaser yver Sibma-vintrei; med tårorne mine vil eg vatna deg, Hesbon, og deg, El’ale; for yver din frukthaust og vinhaust hev vinpersarropet slege ned.
There-fore I weep with [the] weeping of Jazer [the] vine[s] of Sibmah I water abundantly you tear[s] my O Heshbon and Elealeh for on summer fruit your and on harvest your shouting it has fallen.
10 Gleda og fagnad er kvorve or aldehagarne, og frå vinhagarne høyrest ikkje gledesongar eller fagnadrop; ingen trakkar druvor i persorne. Eg hev late vinpersarropet deira tagna.
And it will be removed gladness and rejoicing from the orchard and in the vineyards not anything will be sung not anything will be shouted wine in the wine-presses not he will tread the treader shouting I have made to cease.
11 Difor bivrar mitt brjost for Moab som citherstrengjer, og mitt hjarta for Kir-Heres.
There-fore inward parts my for Moab like harp they make a sound and inner being my for Kir Heres.
12 Og når Moab viser seg på offerhaugen og stræver der, og han kjem til heilagdomen sin og bed, so vinn han inkje med det.
And it will be that it has presented itself if it has wearied itself Moab on the high place and it will come to sanctuary its to pray and not it will prevail.
13 Dette er det ordet som Herren fordom hev tala til Moab.
This [is] the word which he has spoken Yahweh concerning Moab from then.
14 Men no talar Herren so: Innan tri år - so som ein leigekar reknar åri - skal Moabs herlegdom og all hans store folkesverm vera lite vyrd, og leivningen som er att, skal vera liten og vesall, ikkje mykje verd.
And now he says Yahweh saying in three years like [the] years of a hired laborer and it will be lightly esteemed [the] honor of Moab for all the multitude great and a remnant little smallness not [will be] mighty.
