Hoseas 8

1 Til munnen din med luren! Som ein ørn yver Herrens hus! av di dei hev brote mi pakt og falle frå mi lov.

[Set] the trumpet to thy mouth. As an eagle [he cometh] against the house of Jehovah, because they have transgressed my covenant, and trespassed against my law.

2 Dei ropar til meg: «Min Gud! Me, Israel, kjenner deg!»

They shall cry unto me, My God, we Israel know thee.

3 Men av di Israel hev støytt frå seg det som godt er, skal fienden elta honom.

Israel hath cast off that which is good: the enemy shall pursue him.

4 Dei, kongar valde seg som ikkje var ifrå meg. Hovdingar tok dei seg, og eg fekk ikkje vita um det. Av sylvet sitt og gullet sitt gjorde dei seg gudebilæte, so dei skulde verta utrudde.

They have set up kings, but not by me; they have made princes, and I knew it not: of their silver and their gold have they made them idols, that they may be cut off.

5 Ufyseleg er kalven din, Samaria! Harmen min logar imot deim. Kor lenge skal det vara at dei ikkje kann tola reinleik?

He hath cast off thy calf, O Samaria; mine anger is kindled against them: how long will it be ere they attain to innocency?

6 For frå Israel er kalven komen. Ein meister hev laga honom, og nokon gud er han ikkje. Difor skal Samariakalven smuldrast i smått.

For from Israel is even this; the workman made it, and it is no God; yea, the calf of Samaria shall be broken in pieces.

7 For vind sår dei, og storm skal dei hausta. Avling skal dei ikkje få, grøda skal ikkje gjeva føda, og um ho det gjer, skal framande eta det upp.

For they sow the wind, and they shall reap the whirlwind: he hath no standing grain; the blade shall yield no meal; if so be it yield, strangers shall swallow it up.

8 Gløypt vert Israel. Millom folki er dei alt som ein verdlaus ting.

Israel is swallowed up: now are they among the nations as a vessel wherein none delighteth.

9 For dei hev fare upp til Assur liksom eit villasen som gjeng sin eigen veg. Efraim tingar um elsk.

For they are gone up to Assyria, [like] a wild ass alone by himself: Ephraim hath hired lovers.

10 Men kor so dei tingar millom folki, so skal no eg like vel klemba deim i hop og lata deim få ei låk tid under storkongens trælking.

Yea, though they hire among the nations, now will I gather them; and they begin to be diminished by reason of the burden of the king of princes.

11 Av di Efraim hev gjort seg so mange altar til synd, so skal og altari hans verta honom til synd.

Because Ephraim hath multiplied altars for sinning, altars have been unto him for sinning.

12 Um eg skriv lover åt han i titusundtal, so reknar han deim berre som framande lover.

I wrote for him the ten thousand things of my law; but they are counted as a strange thing.

13 Til slagtoffergåvor åt meg ofrar dei kjøt som dei et - Herren hev ikkje hugnad i deim. No kjem han i hug misgjerningarne deira og heimsøkjer deira synder. Dei skal fara attende til Egyptarland.

As for the sacrifices of mine offerings, they sacrifice flesh and eat it; but Jehovah accepteth them not: now will he remember their iniquity, and visit their sins; they shall return to Egypt.

14 Og etter di Israel hev gløymt skaparen sin og bygt seg borgar, og Juda hev sett seg upp mange borgfaste byar, so skal eg senda eld mot byarne hans, og han skal øyda borgerne hans.

For Israel hath forgotten his Maker, and builded palaces; and Judah hath multiplied fortified cities: but I will send a fire upon his cities, and it shall devour the castles thereof.