< Hebreerne 5 >

1 For kvar øvsteprest vert teken bland menneskje og vert innsett for menneskje til tenesta for Gud, til å bera fram gåvor og slagtoffer for synder,
En vanlig øversteprest er et menneske som har fått i oppdrag å representere andre mennesker for Gud. Han bærer fram gaver og offer til Gud, for at menneskene skal få tilgivelse for syndene sine.
2 som ein sovoren som kann vera linnhjarta mot dei vankunnige og villfarande, av di han og sjølv ligg under vesaldom,
Han har de samme svakhetene som dem han representerer. Derfor kan han ha medfølelse med dem når de handler galt og ikke forstår det Gud vil.
3 og for den skuld lyt han bera fram syndoffer, liksom for folket, so og for seg sjølv.
Etter som han er svak, må han selv få tilgivelse for syndene sine. Derfor bærer han fram offer til Gud både for folket og seg selv.
4 Og ingen tek seg sjølv den æra til, men den som vert kalla av Gud liksom Aron.
Det å være øversteprest er en stor ære. Det er ikke noe de selv tar på seg. De må bli valgt ut av Gud, akkurat som Aron ble.
5 So hev ikkje Kristus heller tillagt seg den æra å verta øvsteprest, men han som sagde til honom: «Du er min son, eg hev født deg i dag.»
Derfor tok heller ikke Jesus Kristus selv på seg æren å være øversteprest. Nei, han fikk oppgaven av Gud, som sa til ham:”Du er min Sønn. I dag har jeg blitt din Far.”
6 Liksom han og segjer ein annan stad: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.» (aiōn g165)
Og på et annet sted i Skriften sier Gud:”Du er prest for evig, akkurat som Melkisedek.” (aiōn g165)
7 Og han hev i sitt kjøts dagar med sterkt rop og tåror bore fram bøner og naudbeding til honom som kunde frelsa honom frå dauden, og vart bønhøyrd for sin gudlegdom,
Mens Jesus ennå var her på jorden, ropte og ba han til Gud under tårer om at han måtte få slippe å dø. Likevel var Jesus ydmyk og fulgte Guds vilje. På grunn av sin lydighet ble han seinere vekket opp fra de døde.
8 og soleis lærde han, endå han var son, lydnad av det han leid;
Jesus måtte altså lære seg å være lydig gjennom den lidelsen han fikk, og det til tross for at han var Guds sønn.
9 og då han var fullenda, vart han upphav til æveleg frelsa for alle deim som lyder honom, (aiōnios g166)
På samme måten ble han en fullkommen øversteprest. For evig og alltid kan han frelse alle som er lydige mot ham. (aiōnios g166)
10 med di Gud kalla honom øvsteprest etter Melkisedeks vis.
Gud så seg ut Jesus til å bli øversteprest, akkurat som Melkisedek.
11 Um dette hev me mykje å segja, som og er vandt å leggja ut, då de hev vorte seinføre til å høyra.
Det finnes mye, mye mer vi kunne si om dette. Det virker imidlertid ikke som dere hører etter. Derfor er det vanskelig å få dere til å forstå.
12 For de som etter tidi skulde vore lærarar, de treng atter til at ein lærer dykk dei fyrste grunnar i Guds ord; og de hev vorte slike som treng til mjølk og ikkje fast føda.
Dere har vært troende ganske lenge nå og burde kunne undervise andre, men i stedet trenger dere på nytt å bli fulgt opp i de grunnleggende sannhetene i Guds ord. Dere er som nyfødte barn, som bare kan drikke melk. Fast føde klarer dere ikke å ta til dere. Den som fortsatt lever på melk, kan ikke forstå en undervisning om å følge Guds vilje.
13 For kvar den som fær mjølk, er urøynd i rettferds ord; for han er eit barn.
14 Men fast føda er for vaksne, for deim som ved tame hev tilvande sansar til å skilja millom godt og vondt.
Den faste føden derimot er mat for voksne, for alle som gjennom lang trening har lært seg å skille mellom rett og galt.

< Hebreerne 5 >